Et lite spøkelse flyr rundt sommersola og venter på solformørkelsen

Toner av Lou Reed
er ikke sommermusikk
men det er greit
for snart er det ikke sommer lenger
Og da det ikek er sommer lenger er
jeg i Oslo
jeg er ikke helt Oslo
men jeg blir
i Oslo
Jeg liker å tro jeg vil like
alt jeg gjør
bedre i Oslo
fordi jeg kommer til å finne
kunsten i Oslo
Det kan hende det blir en
Perfect Day
i ny og ne

Det er fortsatt sommer
og gjennom vaskearbei'
på en psykiatrisk avdeling
har jeg innsett at selv
på slike steder
streber folk etter å væra normale
hva er problemet dems?
Jeg trur jeg ikke passer heilt inn der
for jeg vil helst ikke væra normal
I've never treid to be someone else
nowhere near someone good

I kveld skal jeg se Batman filmen
ikke heilt min greie
den skal jeg se med brodern
og Merethe
begge dom to faller inn i totalt-nerd-for-maskineri-pistol-svartekleddemenn
med - rare - masker - og - dumme- fiender
mja
Mens jeg kommer til å beundre The Joker for
sminken og den slutte frakken han bruker i reklamen
Menn med frakk er tøft

Snart
er jeg i Oslo
Det virker for godt til å væra sant
Før var jeg redd, når jeg sku
væra i Trondheim
livredd
men nå er det lille spøkelset jeg kaller sinnet
som gjømmer seg inni t-trøya
ganske så lykkelig
men erke så vant til det
så
derfor
glede/gruer/smiler/griner/danser
jeg
når jeg tenker på
meg i Oslo.

Utfordring:

:
:
:
Utfordring:
:
:
:
Prøv å skriv
en blogg/kommentar
Virvel Vår
Oda
Style
YUP
:
:
:
Utfordring
:
:
: !!

Hvor?

Hvor er Veien?
Finnes det en vei?
En vei for livet?
Hvor er den?
Jeg veit ikke
Er fargene vi ser like uansett hvem som ser dem?
Er det vi tror riktig?
Er det kaldt da det er varmt?
Kan man virkelig stole på hverandre?
Innbiller vi oss at vi er noe vi ikke er?
Jeg veit ikke
Er spørsmål veiledende eller villedende?
Leser du virkelig dette?
Kan jeg vite om klokka er riktig?
Hvor er veien?

Chat Noir

Therese er redd for den ene veska mi
den er det en svart katt på med digre
gul øyne
Jeg skal ikke si hvorfor Therese er redd for den veska
men nå veit du/dere at hu er det

Nå er det kveld
og jeg er trøtt
men ikke slik trøtt at jeg vil sove
Heller slik trøtt at jeg vil se på månen og ule
for så å skrive et lite blogginnlegg om
...

For første gang på lenge
har jeg så mye seriøst å tenke på
at jeg har vansker for å fagdrømme uten å bli
avbrutt av reele tankesituasjoner som ikke
spinner om galskapen som kalles min fantasi
Dette plager meg
Saken er at kreativiteten min suger liv fra denne dagdrømmingen
og jeg trenger virkelig å være et kreativt individ
for det er det jeg lever av
Jeg lever av å innse at verden er full av farger
løgner glasskår og rosa ponnier
Verden er min og den er uten grenser
derfor trenger jeg å dagdrømme
men den dumme dumme hverdagen har
sakte men sikkert gjort meg meir og meir voksen
Livet er ikke slik det en gang var

Takk og lov at mennesker som Therese
som er redd for tøyvesker o.l.
gjør slik at jeg fortsatt er meg