2011.2.

2011

Jeg er en av dem som syns det er vanskelig å se framover. Jeg tenker med bakover. Bakovertenker. Kanskje det er der begreper "huet ut av rævva" kommer fra, fra folk som tenker bakover?

Snart har enda et år gått. Årene bare går og går, og snart henger ittno lenger ihop. Hvert år har mange fellesnevnere til det forrige, men er også totalt annerledes. Hvem man velger å væra midt i stormen av år... ja, det må man nesten ta dag for dag.

2011 har vært i karrierens tegn. Jeg har fått jobb. Det skremmer meg, helt fra rota og opp. Jeg har aldri sett på meg selv som en som skulle jobbe. Jeg er en som bare er. En som lever dag for dag, fordi jeg veit at dagene er forskjellige. Nå er ikke dagene så forskjellige lenger. Jobbdagene går i ett. Jeg må lære meg å finne meg selv midt i all likheten. Altså, ikke bare må jeg lære bort fag til elevene, men jeg må også lære meg selv noe midt oppi kaoset.

Ellers har 2011 vært i vennskapenes tegn. Jeg har fått nye vennskap og tapt noen. Og noen venner har hatt det veldig godt i år, og noen har nesten mistet seg selv i alt som er livet. Jeg har vært på midten av denne skalaen og ikke visst hva jeg skal gjøre. Jeg veit fortsatt ikke hva jeg skal gjøre. Med noen ting.

2011 har også vært et ekstremt dramatisk år. Og da tenker jeg først og fremst på den store verden utenfor våre landegrenser... Tenk på alle revolusjonene som har blomstret opp og krevd liv, land og ledere. Naturkatastrofer har også i år gjor stt for å tynne ut i flokken. Og jeg kan ikke glemme 22.7. Mitt lille land og mitt lille folk opplevde hva et menneske kan utrette dersom alt går feil i livet.

2011.
2012 -

Godt nytt år. Godt nyttår. Et blunk så er vi over i nok et år.