lørdag 28. mars 2009

hjemme i et grått hus med røde vinduskarmer

jeg liker å væra mye aleine
er bare sånn det er

trur ikke jeg var sånn når jeg var liten
blei sånn med åra

er rart å tenke på at man har vært så liten
at man har vært helt avhengig av noen andre
spesielt da to andre
mamma og pappa
slik er det ikke nå
i hvert fall ikke 100%
kanskje 40%
og det er greit

nå er jeg 23 år
og den personen jeg er mest avhenig av
er meg selv
jeg må fungere for at livet mitt skal fungere

det er ikke skummelt i det heile tatt

da er det i grunn litt negativt å væra en liten loner
for når man liker å gå mye aleine
får man ikke like mange gode råd
og dårlig råd av andre folk

så det blir vanskeligere å lære
uansett hva man skal lære

men i bunn og grunn må man jo også
være litt aleine
for å forstå det man har lært
væra aleine med tankene sine
og følelsene sine
og magefølelsene sine
mja

å væra aleine, ikke væra aleine
det er ike et spørsmål
det går på hva man vil til tid og annen

sukk

jeg har heile helga aleine hjemme
i ett grått hus
med røde vinduskarmer
i Kongsvinger

jeg liker det nå
for jeg trengte det nå

sukk

mandag 23. mars 2009

Rosemaling

Så Frida Kahlo filmen...igjen..i går.
ME LOOOVE
Den er så fin!
Enig/Uenig?

Ellers sååå
er været så fantastisk i Oslo om dagen
at jge får lyst til å væra en spurv
som kan ta fuglebad i små søte
snø-vann-pytter!!!

Nåååh

Nei,
er stygt glad om dagen
og ganske sliten!
Og ganske lykkelig!
Er sååå fint
å ikke ha pms lenger
verden blir et bedre sted
og alle mennesker blir mykkji betre.

Mi hihihih

Mamma MIA er såååå søøøøt!

tirsdag 17. mars 2009

Om å være

Jeg er
kreativ
kunstnerisk
tenkende
skapende
billedlig(...)
og litt redd

For jeg som alle andre vil liksom ikke være heilt den jeg er
men noen andre
kanskje helst noen enklere
men jeg tror
enkel-toget
forsvant med barndommen
og ikke spørr meg når den var ferdig
trur ikke det er så lenge sia nemlig
For,
for meg virker det som om alt jeg gjør
bli vurdert som voksent-eller ikke voksent
også det jeg kunne øsnke jeg kunne gjøre
og jeg veit ikke om den verste dommern er meg
eller alle de andre

I går sa jeg opp jobben min
jeg brukte kanskje en god time etterpå
på å dømme meg sjøl for
å ha gitt opp jobben
Kanskje jeg gav den opp
men det er nok større sjanse for at jeg ikke
orka meir fordi jeg ikke er psykisk sterk
nok til å jobbe på en psykiatrisk avdelig
damn

Jeg trur jeg aldri kommer til å klare å være helt klar i hodet
og det er greit
eller hadde jeg vært noen helt annen enn meg sjøl
og det er kanskje
verre
enn å bare være
meg.

søndag 15. mars 2009

Slumdog Millionair

Her er et litt meir type vanlig blogginnlegg:

Odas anmeldelse av Slumdog Millionaire


Jeg må¨en gang bemerke at jeg egentlig ikke løper mot nærmeste film med masse Oscar priser. Syns oscarene virker som kapitalismens feiring av underholdning på millionplattformen. Men, da Lisa lurte på om jeg ville væra med å se den, så sa jeg ja. Jeg liker India. Filmen foregår der. Dalai Lama bor i India. Sweet.

Filmen er en type livshistorie film. Der har den 1 poeng. Jeg liker livshistorie sfilmer. De gir innblikk i mennesker, sjeler, solnedganger, stilsans og epoker.
Saken her er at vi som et vestlig publikum også blir introdusert og engasjert i en østlig kultur med farger, glede og kjærlighet på et helt annet plan enn hva vi er vant til. Følelsene er et stikkord. De er sterke. 1 poeng til.

Hovedkarakteren er en liten gutt som etterhvert blir en ung mann. Han dilter mye etter broren sin etter at moren dør. Broren er en maktsjuk gærning. Hovedkarakteren er snill, tålmodig og kjærlig mot venner og kjente. Men som alle andre velger han mange vonde veier og møter mye galskap så vel som tårer. Er mye barnearbeid i filmen. 1 minuspoeng. Men erfaringene rundt alt arbeidet gir 1 pluss poeng.

Som i mange andre filmer som skal nå ut til et stort publikum må det nevnes at kjærligheten er sterk i denne filmen. Kjærligheten mellom to individer som kanksje ikke kjenner hverandre så godt, men syns de hører sammen. Sukk. 1 poeng til.

Så til det virkelig store i filmen: billedbruken. Fargene, komposisjonen, lyset- alt er ganske så fullkomment her. Det skaper en stemning av liv og av India, litt sånn uten glansbilde India, men India såvel. Jeg er forelska. Og musikken; indisk.!!.

Trur ikke jeg vil skrive noe meir. For kan hende mange vil se den. Dere må se den.!.

fredag 13. mars 2009

Hvit tavle med svart skrift

Nå er det heilt stille på datarommet
eller det durer i maskinene rundt her
men ellers er det bare meg
godt

Hjemme pleier det også å væra slik stille.
Tom Viggo er en stille og rolig sjel
som er utrolig god å bo med
for akkurat disse grunnene
Han holder kjeft
og jeg holder kjeft... noen ganger
Så spiller vi yatzy. så taper jeg.
så gjemmer jeg meg innpå rommet.
Slik pleier det å gå.

Påfuglen har nå fått vinger
og litt meir karakteristikk
med øyne og noen konturlinjer.

Å,søte lille stillheten. Den er fantastisk god
å puste i.

tirsdag 10. mars 2009

Gjestebok

Nå om dagen maler jeg en påfugl
den er grå, blå, rødlig, ornasje og hvit. Og har svarte konturlinjer.
Noen fugler må ha konturlinjer.

Jeg er voksen om dagen, med praksis og husvask.
Er greit å være litt voksen,
men kan ikke tenke meg å væra det på fulltid.

Iris har lagt på seg
har begynt å få lovehandles
og rynker rundt munnen når hu "smiler".

I går var det en dame og mann som gikk forbi meg og Iris
med en tibetansk terrier/spaniel...noe
som jeg synes var kjempe tøff bare fordi den var tibetansk(riste på hodet)

Jeg feiret kvinnedagen med
å male påfugl
og bedrive sofasliting

Å kunne se seg selv i speilet
betyr ikke at man faktisk ser seg selv
men ser seg heller slik man ønsker å se ut (og det er ikke alltid like bra)

Det var
visdomsordene
for i dag

lørdag 7. mars 2009

5 vinduer

Jeg har ikke en happy blogg

dette innlegget skal handle om livet og døden
(jeg har sett masse six feet under + big fish + benjamin button i det siste)

La oss nå se,
hva er livet?

Livet er mystisk og uforklarlig
og ofte helt forferdelig
og helt fantastisk
I alle fall for meg

Jeg tror det er et faktum av livet
for alle
handler meir om spørsmål enn svar
og kanskje
det gjerne er sånn at de som finner "svarene" tidlig
ikke heilt veit hvem dom er.
Det er en risk å si sånn
for folk blir sure
om man prøver å gi svar på
livet
til/for andre
Derfor;
Bare still deg dette spørsmålet(slik at andre skal slippe å stille det for deg);

Hva er livet mitt for meg?

Eller verre;

Hvem er jeg?

Eller verst;

Hvordan skal jeg leve for å kunne leve med meg selv?