Etter en sein start om morran ankom vi AMNH(American Museum of Natural History). Et digert museum om huser all verdes utstoppede dyr, beskrivelse av ulike ulturer og godt illustrert verdensromsforskning.
Vi bestilte like godt en oppvisning med film om solsystemet, med spesielt fokus på stjernene. Solen er jo melkeveiens største stjerne og med denne som sentrum i filmen fikk vi en god innføring i hvordan alt i verden (og litt utafor) hører sammen.
Jeg avsluttet i dag tidlig en fantastisk bok med lignende tema. I boken var fokuset atomer, eller var vel egentlig fellesnevneren, og hvilken sammenheng alt med atomer har med hverandre. Kanskje det er mer enn jeg ønsker å tenke, et det en universiell sammeheng? - i så fall, hvor langt strekker det seg?
Både fysisk, sjelelig og åndelig?
Hva ville Einstein sagt?
Senere på kvelden gikk turen videre til et nabolag med store tenkere og kjente kunstnere. Her har disse bodd:
Woody Guthrie (75th Charles St)
Bob Dylan (4th and MacDougal 94)
John Lennon and Yoko Ono (Bank St)
Sarah Jessica Parker (65 Charles Str)
og... Kiefer Sutherland... i alle fall gikk han på tur med bikkja der. En vakker, nydelig Golden Retriever.
Ellers bodde liksom Carrie Bradshaw, Sex and the City, i serien på Upper West Side - men bygningen hørte til på Greenwich Village ofte kalt bare Village, 66 Perry. TV er bare lureri!
Jeg spiste verdens beste Crusted Apple Tart på Magnolia Bakery - ordentlig eple lisom.
The Big Apple :D
Vi gikk ned med muffinsene våre gra Magnolia til Hudson River. Det er som en av disse plassene i NY som forundrer meg, fordi det har en fantastisk stillhet. Solnedgangen lyste opp elva med en rødlig og ståltung tone - og bygningene på andre siden av elva skinte til oss. Åja, fin-fint!
På veien tilbake fra Hudson River mot the Village gikk vi langs Gay Street - jeg visste ikke en gang at en slik gate fantes! Regnbuefargene hang overalt og vi passet nok godt inn, der vi to jentene gikk.
Like bortenfor Gay Street kom vi til en restaurant som het Sweetie Pie - et skikkelig søtt jentested!! Vi bestmte oss for å spise middag der - med alle de rose møblene, hvite hyllene og godterikrukkene. Vi bestlte også fantastisk gode mojitoer med bringebær!
fredag 30. juli 2010
22.06.2010
I dag tok vi B-toget ned til Broghton Beach hvor vi nøt litt kjæligere, overskyet vær og varm sand mot tærne. Vi spiste lunsj/frokost på et russisk-drevet sted hvor vi fikk servret sopp-kraft suppe som var relativt god når vi blandet den ut med litt rømme. Senere forflyttet vi oss vestover strandpromenaden mot Coner Island - et karneval med karuseller og friker. Det var som å dra tilbake i tid, nesten som tv-serien Carnivale, særlig alle bodene emd store, malte, fargerike skilt.
Vi prøvde de verdenskjente pølsene på Nathan´s, som ikke akkurat var de beste pølsene vi/jeg har smakt, men de dugde som kalori-påfyll.
SHOOT THE FREAK!
YES, MA´AM; YOU CAN SHOOT ON A REAL HUMAN BEING!
NO, YOU DON´T WANNA?
JUZ´ KEEP ON WALKIN´ THEN...
... we´re all mad here...
bittelitt poetisk undring rundt om New York:
Gruntonen er
basen til opplevelsen
av byen
Ved å forstå kan man se og
høre
livet som lever og livet som oppleves
som levd
Grunntonen er det å oppleve
å ha levd
i byen
Vi prøvde de verdenskjente pølsene på Nathan´s, som ikke akkurat var de beste pølsene vi/jeg har smakt, men de dugde som kalori-påfyll.
SHOOT THE FREAK!
YES, MA´AM; YOU CAN SHOOT ON A REAL HUMAN BEING!
NO, YOU DON´T WANNA?
JUZ´ KEEP ON WALKIN´ THEN...
... we´re all mad here...
bittelitt poetisk undring rundt om New York:
Gruntonen er
basen til opplevelsen
av byen
Ved å forstå kan man se og
høre
livet som lever og livet som oppleves
som levd
Grunntonen er det å oppleve
å ha levd
i byen
fredag 16. juli 2010
21.06.2010
Jeg veit ikke om det er vits i om jeg skriver no om de første to og en halv dagene i New York City. Rett og slett fordi vi så altfor mye, det var mye som skjedde; det blei reint for mye. Vi satt mye på buss og stirret på alle severdighetene. Med mange, mange andre turister.
Lørdag 19. var vi på Rundtur i East Village. Det var en slags rocketour, hvor man fikk se ulike klubber, steder for dealere og hvor ulike fotspor var blitt satt tilknyttet rockemusikken fra 50-tallet og oppover. Kan nevne navn som Joey Ramone, Jimmy Page, Iggy Pop og Pete Townshend, disse ble nevnt og vi fikk se steder de hadde vært i East Village. Guiden var en værslitt type i slutten av 30-åra. Jeg husker ikke nevnet hans. Men fyren levde og ånda for rock´n´roll.
Turen gikk altså rundt omkring i East Village. Dette er et hipt sted med hippe folk. Mnneskene går rundt som om de har vært der de forrige 100 åra og skal bli der de neste 100. Tøft. Lørdag var også turens hittil varmeste dag. Dette bar preg både på oss på touren, og beboerne av E.V. En på touren besvimte som føge av varmen, og hipsterne i E.V. var særdels lettkledd.
I dag er det mandag. Vi startet dagen med verdens søteste pannekaker, med lønnesirup og smør. Nice. Var kvalm en stund etter det. Senere dro vi til Guggenheim Museet og så på utstillinga Haunted. Dette var en utstilling med ulike medier og teknikker innen kunst som hadde fokus på liv og død, og ulike spektre av denne tematikken. Det var vakkert, trist og reflekterende. Men bygget til Guggenheim er fantastisk, og et mesterverk jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Denne spiralformede bygningen var en drøm å gå i.
I går kveld, 21.00, eller 9 a.m., så vi James Bond filmen Golfinger i Bryant Park. Det er tradisjonelt med utekino i denne kjente parken og flere hundre New Yorkere samler ser rundt bord eller på tepper på plenen forann en storskjerm. Det var en fantastisk opplevelse å se en av filmene jeg har vokst opp med å se og dessuten like. Det var et klassisk og originalt øyeblikk. Rart å sitte i denne lille parken, midt inni Manhattan omkranset av skyskrapere og se på en film man kjenner så godt.
Lørdag 19. var vi på Rundtur i East Village. Det var en slags rocketour, hvor man fikk se ulike klubber, steder for dealere og hvor ulike fotspor var blitt satt tilknyttet rockemusikken fra 50-tallet og oppover. Kan nevne navn som Joey Ramone, Jimmy Page, Iggy Pop og Pete Townshend, disse ble nevnt og vi fikk se steder de hadde vært i East Village. Guiden var en værslitt type i slutten av 30-åra. Jeg husker ikke nevnet hans. Men fyren levde og ånda for rock´n´roll.
Turen gikk altså rundt omkring i East Village. Dette er et hipt sted med hippe folk. Mnneskene går rundt som om de har vært der de forrige 100 åra og skal bli der de neste 100. Tøft. Lørdag var også turens hittil varmeste dag. Dette bar preg både på oss på touren, og beboerne av E.V. En på touren besvimte som føge av varmen, og hipsterne i E.V. var særdels lettkledd.
I dag er det mandag. Vi startet dagen med verdens søteste pannekaker, med lønnesirup og smør. Nice. Var kvalm en stund etter det. Senere dro vi til Guggenheim Museet og så på utstillinga Haunted. Dette var en utstilling med ulike medier og teknikker innen kunst som hadde fokus på liv og død, og ulike spektre av denne tematikken. Det var vakkert, trist og reflekterende. Men bygget til Guggenheim er fantastisk, og et mesterverk jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Denne spiralformede bygningen var en drøm å gå i.
I går kveld, 21.00, eller 9 a.m., så vi James Bond filmen Golfinger i Bryant Park. Det er tradisjonelt med utekino i denne kjente parken og flere hundre New Yorkere samler ser rundt bord eller på tepper på plenen forann en storskjerm. Det var en fantastisk opplevelse å se en av filmene jeg har vokst opp med å se og dessuten like. Det var et klassisk og originalt øyeblikk. Rart å sitte i denne lille parken, midt inni Manhattan omkranset av skyskrapere og se på en film man kjenner så godt.
torsdag 8. juli 2010
20.06.2010: Central Parl
20.06.2010
Søndag i New York veit jeg ikke mye om. Søndag i Central Park derimot…
Jeg veit for eksempel at en hel at en hel dag i denne parken er et godt avbrekk fra turist-i-asfaltjungelen-tilværelse. Det er som et fristed fra de ellers travle gatene og tunge støvet fra trafikken, bodene og butikkene. Og skyggene fra trærne er langt svalere og mykere enn de som kastes fra skyskraperne. Så at vi valgte å tilbringe dagen her var et godt valg. Først spiste vi frokost et sted mellom 95th og 90th street i Colombus, på en Starbucks hvor jeg spiste en bagel med smørost og drakk en iskald chai latte. Dette var andre gangen vår her og vi har fortsatt problemer med det lokale språket. Det er tydeligvis slik at folket er kresne på hvilken størrelse de skal ha på mat og drikke, og hvordan alt er tilberedt.
Men tilbake til parklivet. Etterfrokost gikk vi til parken. Og dette er en stor park. Vi gikk og gikk, og skjønte snart ikke fram og bak. Hvor enn vi så var trærne, veiene, joggerne og bygingene; alt helt likt. Vi bestemte oss for å gå mer på måfå, og slik fik vi virkelig opplevd parken. Den store sjøen er virkelig stor, og veien rundt er stort sett okkupert av svette New Yorkere i joggeklær. Lekeplassene (som det er mange av) er skokk fulle av små barn og foreldre. Plenene er behagelig fylt, av barn, voksne, ungdommer, studenter, eldre og hunder. Hundene er enten veldig store eller veldig små, for det meste små. Familiene, eller generelt folkene som henger i parken bærer mer preg av å leve ”normale” liv, enn menneskene ma eller ser downtown som er stressa og virker mer påvirket av å leve etter stil enn etter rutiner (om da det er en forståelig forklaring).
Å være en hel dag (nesten) i parken var som å være i et parallelt univers. Byen er der, intens hele tiden; parken syder også av liv, men roen lever der fortsatt. Det som kanskje var mest spesielt var STrawberry Fields Forever med minneplass fr John Lennon. Fullt av blomster, lys og fotografier. I bakgrunnen spilte to afrikanske menn nærmeste meditativ musikk.
Vi avslutet dagen med pizza hos både Joe´s og John´s!
Søndag i New York veit jeg ikke mye om. Søndag i Central Park derimot…
Jeg veit for eksempel at en hel at en hel dag i denne parken er et godt avbrekk fra turist-i-asfaltjungelen-tilværelse. Det er som et fristed fra de ellers travle gatene og tunge støvet fra trafikken, bodene og butikkene. Og skyggene fra trærne er langt svalere og mykere enn de som kastes fra skyskraperne. Så at vi valgte å tilbringe dagen her var et godt valg. Først spiste vi frokost et sted mellom 95th og 90th street i Colombus, på en Starbucks hvor jeg spiste en bagel med smørost og drakk en iskald chai latte. Dette var andre gangen vår her og vi har fortsatt problemer med det lokale språket. Det er tydeligvis slik at folket er kresne på hvilken størrelse de skal ha på mat og drikke, og hvordan alt er tilberedt.
Men tilbake til parklivet. Etterfrokost gikk vi til parken. Og dette er en stor park. Vi gikk og gikk, og skjønte snart ikke fram og bak. Hvor enn vi så var trærne, veiene, joggerne og bygingene; alt helt likt. Vi bestemte oss for å gå mer på måfå, og slik fik vi virkelig opplevd parken. Den store sjøen er virkelig stor, og veien rundt er stort sett okkupert av svette New Yorkere i joggeklær. Lekeplassene (som det er mange av) er skokk fulle av små barn og foreldre. Plenene er behagelig fylt, av barn, voksne, ungdommer, studenter, eldre og hunder. Hundene er enten veldig store eller veldig små, for det meste små. Familiene, eller generelt folkene som henger i parken bærer mer preg av å leve ”normale” liv, enn menneskene ma eller ser downtown som er stressa og virker mer påvirket av å leve etter stil enn etter rutiner (om da det er en forståelig forklaring).
Å være en hel dag (nesten) i parken var som å være i et parallelt univers. Byen er der, intens hele tiden; parken syder også av liv, men roen lever der fortsatt. Det som kanskje var mest spesielt var STrawberry Fields Forever med minneplass fr John Lennon. Fullt av blomster, lys og fotografier. I bakgrunnen spilte to afrikanske menn nærmeste meditativ musikk.
Vi avslutet dagen med pizza hos både Joe´s og John´s!
Abonner på:
Innlegg (Atom)