Jeg lever i to verdener om dagen
Den verdenen hvor jeg er Oda og blid og sukkersøt og sarkastisk og pissy
Den verdenen hvor jeg er Oda 2 og arty-farty og litt deppa og akademisk
Dette kalles eksamensperiode for estetikere.
I den ene verdenen; hvor jeg er Oda der er det dritkult å dra på Lissie konsert.
Jeg var på Lissie konsert på Sentrum Scene i går, søndag kveld, og det var en veldig bra opplevelser. For hu var flink. Hu var tøff. Hu hadde kule sko. Hu var bra til å kauke ut. Hu hadde søt bassist. Bassisten var sikkert 20 cm lavere enn meg, hadde 40 cm lengre hår enn meg og 20 cm lengre skjegg. :D Men anbefaler Lissie for alle. Live eller ikke - hu er ikke udigg nei. Udigg er et dum ord. Maria har smitta meg med det.
I verdenen hvor jeg er Oda 2 er Olafur Eliasson my king and man and lord.
Jeg har fått mulighet til å e-post intervjue han om abstrakt skulpturell/installasjons samtidskunst hvor lys og skygge er hovedfaktorer. Har du sett den kuuule grønn/hvite lysveggen på Operaen - det er my man Olafur som har laga. Og dette er hans domene. eg er gjest i dette domenet. Et spennende domene. Damned, kanksje jeg bare skal bli lys og skygge kunstner? Blir litt som Oda 2 humøret, lyset av, lyset på, skyggen er litt her og der. KICK ASS!!!
