det snør ute
verden er hvit
eller grå og hvit og litt mørkegrønn. på grunn av trærne.
denne uka har vi hatt praksis på barneskoler i kongsvinger
dette er i sammenheng med opera-praksisen som jeg ble valgt til nå i vår
HURRA
praksis er alltid veldig slitsomt
men også alltid verdt det
enormt mye å lære
og de to hovedpunktene jeg lærte mest om var:
1. samarbeid vs individuelt arbeid (både for elever og studenter)
2. læring om symbolsk fargelære på ulike nivåer - fra 1. til 4. trinn
elevene lagde frst kollasjer i grupper på fire og fire. kollasjene var av ulike rollefigurer i barneoperaen-Askepott. Dette var spennende å se på i forhold til samarbeid og symbolsk fargelære - hvordan tolket de sammen i forhold til sin rollefigur?
og så lagde de hver sin opera-maske, som de kan ha på seg når de ser forestillingen neste uke. her jobbet de altså individuelt og planla hver sin maske, åde med farge, glitter, fjær og blomster. mange mange søøøte masker kom fram!
i bunn og grunn var det en god erfaring og spennende oppgave. er fint å se hvordan barn ute i distrikts-norge oppfatter opera og såkalt finkultur.
lørdag 13. november 2010
lørdag 6. november 2010
Nytt innlegg 1
når jeg lukker øynene
syns jeg alltid at jeg ser lys
som i en tåkedis
denne tåkedisen
gir meg en ro
for når jeg ser denne tåkedisen
vet jeg
at jeg ikek behøver å se
alt klart
det at ting blir uklart
når jeg lukker øyene
er som et bevis
at ting ikke alltid behøver å være klart
syns jeg alltid at jeg ser lys
som i en tåkedis
denne tåkedisen
gir meg en ro
for når jeg ser denne tåkedisen
vet jeg
at jeg ikek behøver å se
alt klart
det at ting blir uklart
når jeg lukker øyene
er som et bevis
at ting ikke alltid behøver å være klart
mandag 18. oktober 2010
Hello World
Merethe har i dag, eller i går, eller noe - kalt blogginnlegget sitt Hello World. Det syns jeg var en fin tittel. Derfor - copy - paste.
I kveld føler jeg meg stille og litt tom. Som om jeg har stoppa opp. Motoren har stoppa litt. Noen ganger er det bare slik, at ting stopper opp, jeg orker liksom ikke prøve å holde tempoet eler humøret oppe. Trur nok alle har det litt sånn noen ganger. Det som er frustrerende med å gå rundt slik i et rart lite vakuum med bare tankene sine og delvis soundtrack of my life spillende i hodet er at man gjerne fryser ut alt annet. Og alt annet vil så gjerne være en del av alt man selv gjør og man skal helst gå rundt og smile hele tiden. Jeg orker ikke å hoppe ut av det stille og tomme nå, så i kveld, den siste timen, har jeg ikke smilt eller sagt såkalt morsomme ting til folk - ikke slik som folk forventer. Er rart hvordan man får nytt perspektiv da alt blir så stille og tomt.
Hello World...
Hello World.
Hello World!
Det er fortsatt stille. Trur jeg rydder rommet. Det pleier å hjelpe på humøret. Om ikke humøret, så i alle fall frustrasjonen av å være så stille og så tom.
Bare rydde litt plass til flere smil og morsomme kommentarer.
I kveld føler jeg meg stille og litt tom. Som om jeg har stoppa opp. Motoren har stoppa litt. Noen ganger er det bare slik, at ting stopper opp, jeg orker liksom ikke prøve å holde tempoet eler humøret oppe. Trur nok alle har det litt sånn noen ganger. Det som er frustrerende med å gå rundt slik i et rart lite vakuum med bare tankene sine og delvis soundtrack of my life spillende i hodet er at man gjerne fryser ut alt annet. Og alt annet vil så gjerne være en del av alt man selv gjør og man skal helst gå rundt og smile hele tiden. Jeg orker ikke å hoppe ut av det stille og tomme nå, så i kveld, den siste timen, har jeg ikke smilt eller sagt såkalt morsomme ting til folk - ikke slik som folk forventer. Er rart hvordan man får nytt perspektiv da alt blir så stille og tomt.
Hello World...
Hello World.
Hello World!
Det er fortsatt stille. Trur jeg rydder rommet. Det pleier å hjelpe på humøret. Om ikke humøret, så i alle fall frustrasjonen av å være så stille og så tom.
Bare rydde litt plass til flere smil og morsomme kommentarer.
søndag 3. oktober 2010
Arcitekktur
Skrivefeil kan være sjarmerende.
Akkurat som små ting som ser feil ut i arketektur kan være sjarmerende. Fordi det blir en liten helhet. Ala Finale.
Sverre Fehn er mitt nye idol. Jeg bytter gjerne idoler nå og da. Det er viktig, sikkert, for å få dynamikk i det store og hele. Altså - Sverre Fehn er en av norges største modiernistiske arkitekter. Han har ikke blitt stor i det mer folkelige i kunstkretsene før nå de siste årene, like før han døde, fordi han aldri har prøvd å tilpasse seg ismene i sine tider. Han har heller holdt seg til det modernistiske og fulført sine verker i forhold til disse retningslinjene. Viser til Storhamar Låven - aka Hedmarksmuseet. Me like. Han har stått på sitt gjennom verk, og derfor skapt et bilde av seg som kunstner som stødig. Det står det respekt av.
I forhold til idoler har jeg altså hatt mange. Jeg må si Jimmy Page har holdt lengst. Eller kanskje ozzy Osbourne. Eller Dalai Lama. Eller venna mine. Som Therese. Therese er godheten sjøl, det er type bra idol. Andre idoler... mamma og pappa. HAha.
Men hvorfor jeg kom innpå idoler?
Det ligger til grunne i arkitektur-fordypningen jeg jobber med nå, for som i all annen kunst kan man ikke lage noe helt eget, man må la seg inspirere av andre. Idoler kommer og går, akkurat som kunsten. Eat that shit, Aulie.
Akkurat som små ting som ser feil ut i arketektur kan være sjarmerende. Fordi det blir en liten helhet. Ala Finale.
Sverre Fehn er mitt nye idol. Jeg bytter gjerne idoler nå og da. Det er viktig, sikkert, for å få dynamikk i det store og hele. Altså - Sverre Fehn er en av norges største modiernistiske arkitekter. Han har ikke blitt stor i det mer folkelige i kunstkretsene før nå de siste årene, like før han døde, fordi han aldri har prøvd å tilpasse seg ismene i sine tider. Han har heller holdt seg til det modernistiske og fulført sine verker i forhold til disse retningslinjene. Viser til Storhamar Låven - aka Hedmarksmuseet. Me like. Han har stått på sitt gjennom verk, og derfor skapt et bilde av seg som kunstner som stødig. Det står det respekt av.
I forhold til idoler har jeg altså hatt mange. Jeg må si Jimmy Page har holdt lengst. Eller kanskje ozzy Osbourne. Eller Dalai Lama. Eller venna mine. Som Therese. Therese er godheten sjøl, det er type bra idol. Andre idoler... mamma og pappa. HAha.
Men hvorfor jeg kom innpå idoler?
Det ligger til grunne i arkitektur-fordypningen jeg jobber med nå, for som i all annen kunst kan man ikke lage noe helt eget, man må la seg inspirere av andre. Idoler kommer og går, akkurat som kunsten. Eat that shit, Aulie.
fredag 10. september 2010
Fredag
Jeg har vært sjuk sia jeg var i Trondheim. Jeg skylder på en sær koalisjon mellom høst, Aha-konsert og lekeplass med huskestativ.
Noen øyeblikk er bare helt stille og utrolig reflekterende uten å være noe mer enn bare et øyeblikk. Slik var på en måte Aha-konserten. Da spiller det ingen rolle om man blir litt sjuk etterpå. Hark, snufs, host.
Sånn som hver gang jeg har vært i Trondheim kommer jeg på hvor mye jeg savner den vakre byen. Og alle som bor der. Men er vel derfor jeg kommer tilbake med jevne mellomrom, for å minnes på alt og alle som er der.
Nå er det fredag go jeg skal bli 100% frisk i løpet av helga. Det er bare sånn det er.
Noen øyeblikk er bare helt stille og utrolig reflekterende uten å være noe mer enn bare et øyeblikk. Slik var på en måte Aha-konserten. Da spiller det ingen rolle om man blir litt sjuk etterpå. Hark, snufs, host.
Sånn som hver gang jeg har vært i Trondheim kommer jeg på hvor mye jeg savner den vakre byen. Og alle som bor der. Men er vel derfor jeg kommer tilbake med jevne mellomrom, for å minnes på alt og alle som er der.
Nå er det fredag go jeg skal bli 100% frisk i løpet av helga. Det er bare sånn det er.
tirsdag 31. august 2010
Nytt prosjekt
Nytt prosjekt. altså!
TRENING!!!
Jeg blir meir og meir Oslo.
Jeg har begynt å bruke skjørt.
Og jeg skal begynne å trene. På SATS.
Haha.
Pulse-opplegg nå om tjue min. Venter på treningspartnern min - Tonje!
Yay!
Trenger det i dag - er seriøst høst-kjei. NEIN-gut!
Kjør på Oslo, give it to me!
TRENING!!!
Jeg blir meir og meir Oslo.
Jeg har begynt å bruke skjørt.
Og jeg skal begynne å trene. På SATS.
Haha.
Pulse-opplegg nå om tjue min. Venter på treningspartnern min - Tonje!
Yay!
Trenger det i dag - er seriøst høst-kjei. NEIN-gut!
Kjør på Oslo, give it to me!
mandag 23. august 2010
Lonely as I am, together we cry
Nå sitter jeg i den nye leiligheten min. Jeg har egentlig blitt veldig glad i den. Trives med å bo sammen med Lisa og Tonje, begge er reale jenter med meir eller mindre bein i nesa. Det liker vi.
Den nye hybelen min er tre ganger så stor som den forrige - no som absolutt er en heving i standard og utforming og til dels interiørdesign. Jah.
Må først som sist anbefale en fantastisk god bok som jeg har lest! : One day in the life of Ivan...(et eller anna etternavn... type russisk!) Handler om en dag i en manns liv. Burde ikek si meir. Men det er en russisk klassiker og er uten tvil verdt og lese. Folk har faktisk levd slik som han. Og flere vil leve sånn. Det er rart å tenke på at hver dag lever vi en liten brøkdel av livet vårt. Kunne ønske jeg brukte mer tid på å reflektere over det enn å for eksempel stirre på rævva mi i speilet og lure på om den har blitt større sia sist. Joa. Blir så stressa av at man aldri veit når og hvor livet ender og om jeg sløser bort mulighetene mine. Men jeg trur ikke det. Sjøl om jeg og Ivan lever på ulike kontinenter med ulike muligheter både i forhold til sjanser og håp, så lever vi vel begge ut livene på best mulig måte.
Tittelen på dette innlegget er fra en linje i "Under the Bridge" av Red Hot Chili Peppers, skrevet av Anthony Kiedis. Sangen handler om en junkie (Kiedis selv) som er glad han fortsatt har byen og være sammen med. Han omtaler The Cuty of Angels som om det er hans varmeste venn. Jeg gjenkjenner meg i det. Neon ganger er det som om Oslo er en del av meg. Byen er jo uten tvil en del av livet mitt. Jeg er en del av byen, som hun fyller ut det meste av dagen min. Med trikkeskinnene, asfalten, søppelet, bygningene og atmosfæren. Samtidig er det godt å kunne se opp på himmelen og vite at sjø om man er en del av byen kan man også være en del av noe mye større, hele universet, om det er det man vil dagdrømme om på vei til skolen.
Oslo.
Lonely as I am, together we cry.
Jeg har egentlig vært det motsatte av ensom i det siste. Slitsomt slikt. For jeg liker å kunne væra litt aleine. Men nå bor jeg med to jenter som virker som om de alltid er der. Og jeg har alltid noen som vil finne på noe. Luksusproblem. Men jeg vil virkelig være meir aleine. Gruble. Skrive. Tegne. Gruble litt mer. Oppdatere facebook-statusen. Haha. Dagdrømme om univrsitete og alt det jeg kunne ønske jeg forstod, men aldri helt forstår.
.
Den nye hybelen min er tre ganger så stor som den forrige - no som absolutt er en heving i standard og utforming og til dels interiørdesign. Jah.
Må først som sist anbefale en fantastisk god bok som jeg har lest! : One day in the life of Ivan...(et eller anna etternavn... type russisk!) Handler om en dag i en manns liv. Burde ikek si meir. Men det er en russisk klassiker og er uten tvil verdt og lese. Folk har faktisk levd slik som han. Og flere vil leve sånn. Det er rart å tenke på at hver dag lever vi en liten brøkdel av livet vårt. Kunne ønske jeg brukte mer tid på å reflektere over det enn å for eksempel stirre på rævva mi i speilet og lure på om den har blitt større sia sist. Joa. Blir så stressa av at man aldri veit når og hvor livet ender og om jeg sløser bort mulighetene mine. Men jeg trur ikke det. Sjøl om jeg og Ivan lever på ulike kontinenter med ulike muligheter både i forhold til sjanser og håp, så lever vi vel begge ut livene på best mulig måte.
Tittelen på dette innlegget er fra en linje i "Under the Bridge" av Red Hot Chili Peppers, skrevet av Anthony Kiedis. Sangen handler om en junkie (Kiedis selv) som er glad han fortsatt har byen og være sammen med. Han omtaler The Cuty of Angels som om det er hans varmeste venn. Jeg gjenkjenner meg i det. Neon ganger er det som om Oslo er en del av meg. Byen er jo uten tvil en del av livet mitt. Jeg er en del av byen, som hun fyller ut det meste av dagen min. Med trikkeskinnene, asfalten, søppelet, bygningene og atmosfæren. Samtidig er det godt å kunne se opp på himmelen og vite at sjø om man er en del av byen kan man også være en del av noe mye større, hele universet, om det er det man vil dagdrømme om på vei til skolen.
Oslo.
Lonely as I am, together we cry.
Jeg har egentlig vært det motsatte av ensom i det siste. Slitsomt slikt. For jeg liker å kunne væra litt aleine. Men nå bor jeg med to jenter som virker som om de alltid er der. Og jeg har alltid noen som vil finne på noe. Luksusproblem. Men jeg vil virkelig være meir aleine. Gruble. Skrive. Tegne. Gruble litt mer. Oppdatere facebook-statusen. Haha. Dagdrømme om univrsitete og alt det jeg kunne ønske jeg forstod, men aldri helt forstår.
.
tirsdag 3. august 2010
From scratch
I made me, from scratch.
Har tenkt en del om dagen, på hvem man egentlig er og hvordan man kan finne et sentrum i dette selvet. Og kroppen er selvet for den er det som gjør at alt det andre fungerer. For eksempel fungerer ikke tankemaskina uten at kroppen er oppegående.
På jobben, altdå deltids jobben på Ullevål tenker jeg ofte på hvor heldig jeg er. Jeg lever veldig bra, med en sunn og frisk kropp og relativt frisk og sunn hjerne og bra tankesett. Mens pasientene der er sjuke og noen døende. Mens jeg går rundt i gangene der forbi pasientene og jeg ser hor svake de er, klarer jeg bare å tenke på hvr heldig jeg er. Var og er. Sjøl hvor jævli jeg har synes livet har vært har jeg nesten alltid vært frisk.
Kroppen har vært frisk. Mens resten har vært litt av og på. Veit ikke helt hva jeg skal si, eller hva jeg vil fram til. Kanskje jeg bare ville ha en blogg-pause fra NYC innlegg?
Eller kanskje jeg ville se om jeg klarte å skrive noe dypere enn bare turist-pjatt?
Hva skal jeg si?
Ellers?
1. Jeg har flytta fra Holmenkollen.
2. Jeg har flytta til Majorstua.
3. Jeg er ikke trist for å ha flytta ennå. Lurer på om jeg blir det etterhvert.
4. Jeg er støl etter all bæringa.
5. Jeg er fornøyd med rommet mitt så langt, interiør-ish.
6. Jeg jeg jeg.
7. Jeg har nå dratt på ferie til Vinger :D
8. Jeg drar til hytta i morra.
9. Jeg får besøka av Line Karin på fredag!!!!
10. Jeg drar tilbake til Oslo kanskje neste torsdag kanskje? Kanskje??
Har tenkt en del om dagen, på hvem man egentlig er og hvordan man kan finne et sentrum i dette selvet. Og kroppen er selvet for den er det som gjør at alt det andre fungerer. For eksempel fungerer ikke tankemaskina uten at kroppen er oppegående.
På jobben, altdå deltids jobben på Ullevål tenker jeg ofte på hvor heldig jeg er. Jeg lever veldig bra, med en sunn og frisk kropp og relativt frisk og sunn hjerne og bra tankesett. Mens pasientene der er sjuke og noen døende. Mens jeg går rundt i gangene der forbi pasientene og jeg ser hor svake de er, klarer jeg bare å tenke på hvr heldig jeg er. Var og er. Sjøl hvor jævli jeg har synes livet har vært har jeg nesten alltid vært frisk.
Kroppen har vært frisk. Mens resten har vært litt av og på. Veit ikke helt hva jeg skal si, eller hva jeg vil fram til. Kanskje jeg bare ville ha en blogg-pause fra NYC innlegg?
Eller kanskje jeg ville se om jeg klarte å skrive noe dypere enn bare turist-pjatt?
Hva skal jeg si?
Ellers?
1. Jeg har flytta fra Holmenkollen.
2. Jeg har flytta til Majorstua.
3. Jeg er ikke trist for å ha flytta ennå. Lurer på om jeg blir det etterhvert.
4. Jeg er støl etter all bæringa.
5. Jeg er fornøyd med rommet mitt så langt, interiør-ish.
6. Jeg jeg jeg.
7. Jeg har nå dratt på ferie til Vinger :D
8. Jeg drar til hytta i morra.
9. Jeg får besøka av Line Karin på fredag!!!!
10. Jeg drar tilbake til Oslo kanskje neste torsdag kanskje? Kanskje??
fredag 30. juli 2010
23.06.2010
Etter en sein start om morran ankom vi AMNH(American Museum of Natural History). Et digert museum om huser all verdes utstoppede dyr, beskrivelse av ulike ulturer og godt illustrert verdensromsforskning.
Vi bestilte like godt en oppvisning med film om solsystemet, med spesielt fokus på stjernene. Solen er jo melkeveiens største stjerne og med denne som sentrum i filmen fikk vi en god innføring i hvordan alt i verden (og litt utafor) hører sammen.
Jeg avsluttet i dag tidlig en fantastisk bok med lignende tema. I boken var fokuset atomer, eller var vel egentlig fellesnevneren, og hvilken sammenheng alt med atomer har med hverandre. Kanskje det er mer enn jeg ønsker å tenke, et det en universiell sammeheng? - i så fall, hvor langt strekker det seg?
Både fysisk, sjelelig og åndelig?
Hva ville Einstein sagt?
Senere på kvelden gikk turen videre til et nabolag med store tenkere og kjente kunstnere. Her har disse bodd:
Woody Guthrie (75th Charles St)
Bob Dylan (4th and MacDougal 94)
John Lennon and Yoko Ono (Bank St)
Sarah Jessica Parker (65 Charles Str)
og... Kiefer Sutherland... i alle fall gikk han på tur med bikkja der. En vakker, nydelig Golden Retriever.
Ellers bodde liksom Carrie Bradshaw, Sex and the City, i serien på Upper West Side - men bygningen hørte til på Greenwich Village ofte kalt bare Village, 66 Perry. TV er bare lureri!
Jeg spiste verdens beste Crusted Apple Tart på Magnolia Bakery - ordentlig eple lisom.
The Big Apple :D
Vi gikk ned med muffinsene våre gra Magnolia til Hudson River. Det er som en av disse plassene i NY som forundrer meg, fordi det har en fantastisk stillhet. Solnedgangen lyste opp elva med en rødlig og ståltung tone - og bygningene på andre siden av elva skinte til oss. Åja, fin-fint!
På veien tilbake fra Hudson River mot the Village gikk vi langs Gay Street - jeg visste ikke en gang at en slik gate fantes! Regnbuefargene hang overalt og vi passet nok godt inn, der vi to jentene gikk.
Like bortenfor Gay Street kom vi til en restaurant som het Sweetie Pie - et skikkelig søtt jentested!! Vi bestmte oss for å spise middag der - med alle de rose møblene, hvite hyllene og godterikrukkene. Vi bestlte også fantastisk gode mojitoer med bringebær!
Vi bestilte like godt en oppvisning med film om solsystemet, med spesielt fokus på stjernene. Solen er jo melkeveiens største stjerne og med denne som sentrum i filmen fikk vi en god innføring i hvordan alt i verden (og litt utafor) hører sammen.
Jeg avsluttet i dag tidlig en fantastisk bok med lignende tema. I boken var fokuset atomer, eller var vel egentlig fellesnevneren, og hvilken sammenheng alt med atomer har med hverandre. Kanskje det er mer enn jeg ønsker å tenke, et det en universiell sammeheng? - i så fall, hvor langt strekker det seg?
Både fysisk, sjelelig og åndelig?
Hva ville Einstein sagt?
Senere på kvelden gikk turen videre til et nabolag med store tenkere og kjente kunstnere. Her har disse bodd:
Woody Guthrie (75th Charles St)
Bob Dylan (4th and MacDougal 94)
John Lennon and Yoko Ono (Bank St)
Sarah Jessica Parker (65 Charles Str)
og... Kiefer Sutherland... i alle fall gikk han på tur med bikkja der. En vakker, nydelig Golden Retriever.
Ellers bodde liksom Carrie Bradshaw, Sex and the City, i serien på Upper West Side - men bygningen hørte til på Greenwich Village ofte kalt bare Village, 66 Perry. TV er bare lureri!
Jeg spiste verdens beste Crusted Apple Tart på Magnolia Bakery - ordentlig eple lisom.
The Big Apple :D
Vi gikk ned med muffinsene våre gra Magnolia til Hudson River. Det er som en av disse plassene i NY som forundrer meg, fordi det har en fantastisk stillhet. Solnedgangen lyste opp elva med en rødlig og ståltung tone - og bygningene på andre siden av elva skinte til oss. Åja, fin-fint!
På veien tilbake fra Hudson River mot the Village gikk vi langs Gay Street - jeg visste ikke en gang at en slik gate fantes! Regnbuefargene hang overalt og vi passet nok godt inn, der vi to jentene gikk.
Like bortenfor Gay Street kom vi til en restaurant som het Sweetie Pie - et skikkelig søtt jentested!! Vi bestmte oss for å spise middag der - med alle de rose møblene, hvite hyllene og godterikrukkene. Vi bestlte også fantastisk gode mojitoer med bringebær!
22.06.2010
I dag tok vi B-toget ned til Broghton Beach hvor vi nøt litt kjæligere, overskyet vær og varm sand mot tærne. Vi spiste lunsj/frokost på et russisk-drevet sted hvor vi fikk servret sopp-kraft suppe som var relativt god når vi blandet den ut med litt rømme. Senere forflyttet vi oss vestover strandpromenaden mot Coner Island - et karneval med karuseller og friker. Det var som å dra tilbake i tid, nesten som tv-serien Carnivale, særlig alle bodene emd store, malte, fargerike skilt.
Vi prøvde de verdenskjente pølsene på Nathan´s, som ikke akkurat var de beste pølsene vi/jeg har smakt, men de dugde som kalori-påfyll.
SHOOT THE FREAK!
YES, MA´AM; YOU CAN SHOOT ON A REAL HUMAN BEING!
NO, YOU DON´T WANNA?
JUZ´ KEEP ON WALKIN´ THEN...
... we´re all mad here...
bittelitt poetisk undring rundt om New York:
Gruntonen er
basen til opplevelsen
av byen
Ved å forstå kan man se og
høre
livet som lever og livet som oppleves
som levd
Grunntonen er det å oppleve
å ha levd
i byen
Vi prøvde de verdenskjente pølsene på Nathan´s, som ikke akkurat var de beste pølsene vi/jeg har smakt, men de dugde som kalori-påfyll.
SHOOT THE FREAK!
YES, MA´AM; YOU CAN SHOOT ON A REAL HUMAN BEING!
NO, YOU DON´T WANNA?
JUZ´ KEEP ON WALKIN´ THEN...
... we´re all mad here...
bittelitt poetisk undring rundt om New York:
Gruntonen er
basen til opplevelsen
av byen
Ved å forstå kan man se og
høre
livet som lever og livet som oppleves
som levd
Grunntonen er det å oppleve
å ha levd
i byen
fredag 16. juli 2010
21.06.2010
Jeg veit ikke om det er vits i om jeg skriver no om de første to og en halv dagene i New York City. Rett og slett fordi vi så altfor mye, det var mye som skjedde; det blei reint for mye. Vi satt mye på buss og stirret på alle severdighetene. Med mange, mange andre turister.
Lørdag 19. var vi på Rundtur i East Village. Det var en slags rocketour, hvor man fikk se ulike klubber, steder for dealere og hvor ulike fotspor var blitt satt tilknyttet rockemusikken fra 50-tallet og oppover. Kan nevne navn som Joey Ramone, Jimmy Page, Iggy Pop og Pete Townshend, disse ble nevnt og vi fikk se steder de hadde vært i East Village. Guiden var en værslitt type i slutten av 30-åra. Jeg husker ikke nevnet hans. Men fyren levde og ånda for rock´n´roll.
Turen gikk altså rundt omkring i East Village. Dette er et hipt sted med hippe folk. Mnneskene går rundt som om de har vært der de forrige 100 åra og skal bli der de neste 100. Tøft. Lørdag var også turens hittil varmeste dag. Dette bar preg både på oss på touren, og beboerne av E.V. En på touren besvimte som føge av varmen, og hipsterne i E.V. var særdels lettkledd.
I dag er det mandag. Vi startet dagen med verdens søteste pannekaker, med lønnesirup og smør. Nice. Var kvalm en stund etter det. Senere dro vi til Guggenheim Museet og så på utstillinga Haunted. Dette var en utstilling med ulike medier og teknikker innen kunst som hadde fokus på liv og død, og ulike spektre av denne tematikken. Det var vakkert, trist og reflekterende. Men bygget til Guggenheim er fantastisk, og et mesterverk jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Denne spiralformede bygningen var en drøm å gå i.
I går kveld, 21.00, eller 9 a.m., så vi James Bond filmen Golfinger i Bryant Park. Det er tradisjonelt med utekino i denne kjente parken og flere hundre New Yorkere samler ser rundt bord eller på tepper på plenen forann en storskjerm. Det var en fantastisk opplevelse å se en av filmene jeg har vokst opp med å se og dessuten like. Det var et klassisk og originalt øyeblikk. Rart å sitte i denne lille parken, midt inni Manhattan omkranset av skyskrapere og se på en film man kjenner så godt.
Lørdag 19. var vi på Rundtur i East Village. Det var en slags rocketour, hvor man fikk se ulike klubber, steder for dealere og hvor ulike fotspor var blitt satt tilknyttet rockemusikken fra 50-tallet og oppover. Kan nevne navn som Joey Ramone, Jimmy Page, Iggy Pop og Pete Townshend, disse ble nevnt og vi fikk se steder de hadde vært i East Village. Guiden var en værslitt type i slutten av 30-åra. Jeg husker ikke nevnet hans. Men fyren levde og ånda for rock´n´roll.
Turen gikk altså rundt omkring i East Village. Dette er et hipt sted med hippe folk. Mnneskene går rundt som om de har vært der de forrige 100 åra og skal bli der de neste 100. Tøft. Lørdag var også turens hittil varmeste dag. Dette bar preg både på oss på touren, og beboerne av E.V. En på touren besvimte som føge av varmen, og hipsterne i E.V. var særdels lettkledd.
I dag er det mandag. Vi startet dagen med verdens søteste pannekaker, med lønnesirup og smør. Nice. Var kvalm en stund etter det. Senere dro vi til Guggenheim Museet og så på utstillinga Haunted. Dette var en utstilling med ulike medier og teknikker innen kunst som hadde fokus på liv og død, og ulike spektre av denne tematikken. Det var vakkert, trist og reflekterende. Men bygget til Guggenheim er fantastisk, og et mesterverk jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Denne spiralformede bygningen var en drøm å gå i.
I går kveld, 21.00, eller 9 a.m., så vi James Bond filmen Golfinger i Bryant Park. Det er tradisjonelt med utekino i denne kjente parken og flere hundre New Yorkere samler ser rundt bord eller på tepper på plenen forann en storskjerm. Det var en fantastisk opplevelse å se en av filmene jeg har vokst opp med å se og dessuten like. Det var et klassisk og originalt øyeblikk. Rart å sitte i denne lille parken, midt inni Manhattan omkranset av skyskrapere og se på en film man kjenner så godt.
torsdag 8. juli 2010
20.06.2010: Central Parl
20.06.2010
Søndag i New York veit jeg ikke mye om. Søndag i Central Park derimot…
Jeg veit for eksempel at en hel at en hel dag i denne parken er et godt avbrekk fra turist-i-asfaltjungelen-tilværelse. Det er som et fristed fra de ellers travle gatene og tunge støvet fra trafikken, bodene og butikkene. Og skyggene fra trærne er langt svalere og mykere enn de som kastes fra skyskraperne. Så at vi valgte å tilbringe dagen her var et godt valg. Først spiste vi frokost et sted mellom 95th og 90th street i Colombus, på en Starbucks hvor jeg spiste en bagel med smørost og drakk en iskald chai latte. Dette var andre gangen vår her og vi har fortsatt problemer med det lokale språket. Det er tydeligvis slik at folket er kresne på hvilken størrelse de skal ha på mat og drikke, og hvordan alt er tilberedt.
Men tilbake til parklivet. Etterfrokost gikk vi til parken. Og dette er en stor park. Vi gikk og gikk, og skjønte snart ikke fram og bak. Hvor enn vi så var trærne, veiene, joggerne og bygingene; alt helt likt. Vi bestemte oss for å gå mer på måfå, og slik fik vi virkelig opplevd parken. Den store sjøen er virkelig stor, og veien rundt er stort sett okkupert av svette New Yorkere i joggeklær. Lekeplassene (som det er mange av) er skokk fulle av små barn og foreldre. Plenene er behagelig fylt, av barn, voksne, ungdommer, studenter, eldre og hunder. Hundene er enten veldig store eller veldig små, for det meste små. Familiene, eller generelt folkene som henger i parken bærer mer preg av å leve ”normale” liv, enn menneskene ma eller ser downtown som er stressa og virker mer påvirket av å leve etter stil enn etter rutiner (om da det er en forståelig forklaring).
Å være en hel dag (nesten) i parken var som å være i et parallelt univers. Byen er der, intens hele tiden; parken syder også av liv, men roen lever der fortsatt. Det som kanskje var mest spesielt var STrawberry Fields Forever med minneplass fr John Lennon. Fullt av blomster, lys og fotografier. I bakgrunnen spilte to afrikanske menn nærmeste meditativ musikk.
Vi avslutet dagen med pizza hos både Joe´s og John´s!
Søndag i New York veit jeg ikke mye om. Søndag i Central Park derimot…
Jeg veit for eksempel at en hel at en hel dag i denne parken er et godt avbrekk fra turist-i-asfaltjungelen-tilværelse. Det er som et fristed fra de ellers travle gatene og tunge støvet fra trafikken, bodene og butikkene. Og skyggene fra trærne er langt svalere og mykere enn de som kastes fra skyskraperne. Så at vi valgte å tilbringe dagen her var et godt valg. Først spiste vi frokost et sted mellom 95th og 90th street i Colombus, på en Starbucks hvor jeg spiste en bagel med smørost og drakk en iskald chai latte. Dette var andre gangen vår her og vi har fortsatt problemer med det lokale språket. Det er tydeligvis slik at folket er kresne på hvilken størrelse de skal ha på mat og drikke, og hvordan alt er tilberedt.
Men tilbake til parklivet. Etterfrokost gikk vi til parken. Og dette er en stor park. Vi gikk og gikk, og skjønte snart ikke fram og bak. Hvor enn vi så var trærne, veiene, joggerne og bygingene; alt helt likt. Vi bestemte oss for å gå mer på måfå, og slik fik vi virkelig opplevd parken. Den store sjøen er virkelig stor, og veien rundt er stort sett okkupert av svette New Yorkere i joggeklær. Lekeplassene (som det er mange av) er skokk fulle av små barn og foreldre. Plenene er behagelig fylt, av barn, voksne, ungdommer, studenter, eldre og hunder. Hundene er enten veldig store eller veldig små, for det meste små. Familiene, eller generelt folkene som henger i parken bærer mer preg av å leve ”normale” liv, enn menneskene ma eller ser downtown som er stressa og virker mer påvirket av å leve etter stil enn etter rutiner (om da det er en forståelig forklaring).
Å være en hel dag (nesten) i parken var som å være i et parallelt univers. Byen er der, intens hele tiden; parken syder også av liv, men roen lever der fortsatt. Det som kanskje var mest spesielt var STrawberry Fields Forever med minneplass fr John Lennon. Fullt av blomster, lys og fotografier. I bakgrunnen spilte to afrikanske menn nærmeste meditativ musikk.
Vi avslutet dagen med pizza hos både Joe´s og John´s!
mandag 14. juni 2010
N.Y. og G.O.D.
Akkurat hvor mye skal man planlegge en tur til N.Y.?
Det er spørsmålet...
Jeg har litt sånn luftige planer nå. Mens noen er fastsatt. Så langt er de "hemmelige" sånn for å overraske lille frøken Lisa. WOHO! Men her er noen fastsatte planer.
Først; typiske turistfeller:
Empire State Building
Chrysler Building
Rockefeller Building
Times Square
Fifth Avenue
Frihetsgudinna
Ellis Island
Central Park
MoMA
Guggenheim Museum
Metropolitan Museum of Art
City Hall
Coney Island
Hm...sikkert meir jeg burde skrive på nr 1
Andre; Shopping:
Century 21
Citystore
McNally Robinson
Pearl River Mart
American Apparel
Flying A
Uniqlo
Unis
Other Music
Odin
Screaming Mimi´s
What comes around goes around
Aji Ichiban
Built by Wendy
Original Chiatown Ice Cream Factory
Kam Man
Economy Candy
Moo Shoes
Kaight
Patricia Field
Giant Robot
Yoyamart
Rebel Rebel
Authentiques past and present
Books of wonder
Hmm... plutselig virker det som om jeg skal på en type bare shopping og null kultur type tur. Men forresten - er ikke shopping kultur??? Se på det fra mitt lille innfall: Ved å gå på shopping i ulike type forretninger/butikker/boutiques vil jeg kunne se ulike kulturer innen shopping, mote m.m. i de ulike områdene i N.Y.
Damned I´m good.
Men tilbake til planlegginga...
Jeg veit seriøst ikke hvor mye jeg skal planlegge. Må kanskje høre med reisefølget.
Oh jah.
Det er spørsmålet...
Jeg har litt sånn luftige planer nå. Mens noen er fastsatt. Så langt er de "hemmelige" sånn for å overraske lille frøken Lisa. WOHO! Men her er noen fastsatte planer.
Først; typiske turistfeller:
Empire State Building
Chrysler Building
Rockefeller Building
Times Square
Fifth Avenue
Frihetsgudinna
Ellis Island
Central Park
MoMA
Guggenheim Museum
Metropolitan Museum of Art
City Hall
Coney Island
Hm...sikkert meir jeg burde skrive på nr 1
Andre; Shopping:
Century 21
Citystore
McNally Robinson
Pearl River Mart
American Apparel
Flying A
Uniqlo
Unis
Other Music
Odin
Screaming Mimi´s
What comes around goes around
Aji Ichiban
Built by Wendy
Original Chiatown Ice Cream Factory
Kam Man
Economy Candy
Moo Shoes
Kaight
Patricia Field
Giant Robot
Yoyamart
Rebel Rebel
Authentiques past and present
Books of wonder
Hmm... plutselig virker det som om jeg skal på en type bare shopping og null kultur type tur. Men forresten - er ikke shopping kultur??? Se på det fra mitt lille innfall: Ved å gå på shopping i ulike type forretninger/butikker/boutiques vil jeg kunne se ulike kulturer innen shopping, mote m.m. i de ulike områdene i N.Y.
Damned I´m good.
Men tilbake til planlegginga...
Jeg veit seriøst ikke hvor mye jeg skal planlegge. Må kanskje høre med reisefølget.
Oh jah.
torsdag 3. juni 2010
Facts and Fears
Oslo, I love you, but I love New York more
Ikke spør meg hvorfor. Eller hvordan. Men så lenge jeg kan huske har jeg drømt om å reise til New York. Drømmenes by. Drømmen for håp. Generelt en by fylt av ord. Og man kan visstnok være seg selv. Helt og holdent.
Litt om Oslo først. Jeg er forelska i Oslo. Men sånn generelt sett i Norge, er Oslo sett ned på – for Oslo er en stygg, overbefolka by uten all den hyggelige, norske bygdefilosofien. Men jeg er altså forelska. Her er man anonym spesielt om man ikke kjenner så mange (viser til meg). Og jeg har funnet en slags renssanse av meg selv her. Blanke ark og litt til, utrulig bra fargestifter til.
Blir nok meit type utrulig bra sprittusjer i New York. Alt er stort og større i Amerika. Amerika. Jeg har slektninger langt, langt uti som dro dit for ca en evighets sia. Så jeg har vel noen slags røtter der. Så dit skal jeg, og sette mitt spor. Eller byen setter vel større spor i meg, enn jeg setter spor i den. Det er vel typisk. Man kan ikke dra til en av verdens største byer uten å bli smittet og merket og letter fanatisk. Spesielt det siste. Jeg regner med å bli fanatisk – av all kunsten, av alle folka, av at verden plutselig blir mye større… hm. Jo da, fanatismen kommer til å ta overhånd. Spesielt med tanke på kunsten. Tenk Chrysler Builiding, MoMa, Frihetsgudinnen, alle kafeene.. alle folk. Trur alt er kunst i NY. Det er i alle fall drømmebildet mitt så langt.
Shit, jeg er stygt redd forventingene kommer til å sparke meg i balla.
For eksempel. Jeg og Lisa skal bo like ved Harlem. Før var det farlig. Så vidt jeg har lest er det ikke det lenger. Det er bare farlig om man ser redd ut. Amerikanere trur jo at dem er større en verden. Jeg og Lisa må nok også få inn den psykologien, slik at vi går med hodet høyt hevet slik at vi ikke blir voldtatt, myrdet, knivstukket eller aller verst rundstjålet! Aight. Harlem er fra gammelt av den svarte bydelen i NY. Dette er som følge av at det på seint 1800-tallet var stor innflytting av rike middelklassefamilier til dette området av NY, de trengte husholdningshjelp- og fikk tilsendt svarte slaver fra sørstatene. Senere fikk den svarte befolkningen leie billige, nedslitte hus i området, og sakte men sikkert overtok de området. Et område som sakte, men sikkert har blitt deres, med rette! I dag, igjen, har den hvite middelklassen flyttet innover Harlem, men fortsatt kalles det et afroamerikansk område. I Harlem er det tre hovedområder for befolkningen; frisørsalongene hvor kvinnene fikser håret og neglene, barene hvor menne slapper av etter lange dager på jobben og kirkene og/eller kapellene hvor alle møtes ”to PRAISE the LOOORRRD!”, akkurat som på film. Trur jeg da ettersom det blir beskrevet i bøkene jeg har lest.
What expectations?
Ikke spør meg hvorfor. Eller hvordan. Men så lenge jeg kan huske har jeg drømt om å reise til New York. Drømmenes by. Drømmen for håp. Generelt en by fylt av ord. Og man kan visstnok være seg selv. Helt og holdent.
Litt om Oslo først. Jeg er forelska i Oslo. Men sånn generelt sett i Norge, er Oslo sett ned på – for Oslo er en stygg, overbefolka by uten all den hyggelige, norske bygdefilosofien. Men jeg er altså forelska. Her er man anonym spesielt om man ikke kjenner så mange (viser til meg). Og jeg har funnet en slags renssanse av meg selv her. Blanke ark og litt til, utrulig bra fargestifter til.
Blir nok meit type utrulig bra sprittusjer i New York. Alt er stort og større i Amerika. Amerika. Jeg har slektninger langt, langt uti som dro dit for ca en evighets sia. Så jeg har vel noen slags røtter der. Så dit skal jeg, og sette mitt spor. Eller byen setter vel større spor i meg, enn jeg setter spor i den. Det er vel typisk. Man kan ikke dra til en av verdens største byer uten å bli smittet og merket og letter fanatisk. Spesielt det siste. Jeg regner med å bli fanatisk – av all kunsten, av alle folka, av at verden plutselig blir mye større… hm. Jo da, fanatismen kommer til å ta overhånd. Spesielt med tanke på kunsten. Tenk Chrysler Builiding, MoMa, Frihetsgudinnen, alle kafeene.. alle folk. Trur alt er kunst i NY. Det er i alle fall drømmebildet mitt så langt.
Shit, jeg er stygt redd forventingene kommer til å sparke meg i balla.
For eksempel. Jeg og Lisa skal bo like ved Harlem. Før var det farlig. Så vidt jeg har lest er det ikke det lenger. Det er bare farlig om man ser redd ut. Amerikanere trur jo at dem er større en verden. Jeg og Lisa må nok også få inn den psykologien, slik at vi går med hodet høyt hevet slik at vi ikke blir voldtatt, myrdet, knivstukket eller aller verst rundstjålet! Aight. Harlem er fra gammelt av den svarte bydelen i NY. Dette er som følge av at det på seint 1800-tallet var stor innflytting av rike middelklassefamilier til dette området av NY, de trengte husholdningshjelp- og fikk tilsendt svarte slaver fra sørstatene. Senere fikk den svarte befolkningen leie billige, nedslitte hus i området, og sakte men sikkert overtok de området. Et område som sakte, men sikkert har blitt deres, med rette! I dag, igjen, har den hvite middelklassen flyttet innover Harlem, men fortsatt kalles det et afroamerikansk område. I Harlem er det tre hovedområder for befolkningen; frisørsalongene hvor kvinnene fikser håret og neglene, barene hvor menne slapper av etter lange dager på jobben og kirkene og/eller kapellene hvor alle møtes ”to PRAISE the LOOORRRD!”, akkurat som på film. Trur jeg da ettersom det blir beskrevet i bøkene jeg har lest.
What expectations?
søndag 23. mai 2010
En ny start
Ja, det er en ny start...
jeg satser litt på reiseblogg. Whatever.
Jeg skal snart til New York. Så, det er en ny start. Med:
1. Facts and fears
2. Hva, hvilke forventinger?
3. Van Gogh and friends
4. Kultur on the streets
5. N.Y. I love you
6. Sex and the City
7. Photo i NY
8. The Pink Hostel
9. Å være, eller ikke være, right?
10. Shopping
11. I have a drøm
12. Lisa and Oda in the city
13. Let´s be zen-ish
14. Up in i skyene
Liker å tru jeg kommer til å skrive noe til alle disse
"overskriftene"...
New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA. Byen ligger i delstaten New York og har 8,5 millioner innbyggere. Storbyområdet New York (New York metropolitan area, eller Greater New York) er et av de mest folkerike byområdene i verden, med rundt 20 millioner innbyggere. New York består av fem bydeler (boroughs): Bronx, Brooklyn, Manhattan, Queens og Staten Island.
New York er et av verdens viktigste økonomiske og kulturelle knutepunkter, og byen har lang rekke kjente museer, teatere, gallerier, mediahus, internasjonale selskaper og børsinstitusjoner. New York huser alle internasjonale ambassader til De forente nasjoner, og organisasjonens hovedkvarter ligger også her.
ROCK ON!
jeg satser litt på reiseblogg. Whatever.
Jeg skal snart til New York. Så, det er en ny start. Med:
1. Facts and fears
2. Hva, hvilke forventinger?
3. Van Gogh and friends
4. Kultur on the streets
5. N.Y. I love you
6. Sex and the City
7. Photo i NY
8. The Pink Hostel
9. Å være, eller ikke være, right?
10. Shopping
11. I have a drøm
12. Lisa and Oda in the city
13. Let´s be zen-ish
14. Up in i skyene
Liker å tru jeg kommer til å skrive noe til alle disse
"overskriftene"...
New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA. Byen ligger i delstaten New York og har 8,5 millioner innbyggere. Storbyområdet New York (New York metropolitan area, eller Greater New York) er et av de mest folkerike byområdene i verden, med rundt 20 millioner innbyggere. New York består av fem bydeler (boroughs): Bronx, Brooklyn, Manhattan, Queens og Staten Island.
New York er et av verdens viktigste økonomiske og kulturelle knutepunkter, og byen har lang rekke kjente museer, teatere, gallerier, mediahus, internasjonale selskaper og børsinstitusjoner. New York huser alle internasjonale ambassader til De forente nasjoner, og organisasjonens hovedkvarter ligger også her.
ROCK ON!
onsdag 21. april 2010
come on over, hollaback girl
´cause I ain´t no Hollaback girl!
- - - - - Gwen Stefani -- - - Hollaback Girl
Trur Hollaback betyr no som cheerleader - happy - happy erke-amerikansk jente
type: langt hår cheerleader uniform som dater den KULESTE duden på skolen
gotta love it
da har jeg starta bloggen med noe
neste på agendaen:
stemplinger ettersom hvilket kjønn man er
gutt
jente
mann
dame
herre
frue
frøken
peppermø
jentegutt
homsegutt
guttejente
lesbe
kjerring
gubbe
hore
hallik
gigolo
vaskekjerring
vaktmester
jentejente
machogutt
gentleman
lady
sjukepleier
kommer ikke på fleire akkurat nå
finnes mange mange fleire
men kanskje ikke så betydelige
i forhold til at kjønnsrollene er virkelig mer rollespill
enn genetisk og kulturelt påtvingi spill for galleriet
gode gud
detta blir nok en bra eksamen
- - - - - Gwen Stefani -- - - Hollaback Girl
Trur Hollaback betyr no som cheerleader - happy - happy erke-amerikansk jente
type: langt hår cheerleader uniform som dater den KULESTE duden på skolen
gotta love it
da har jeg starta bloggen med noe
neste på agendaen:
stemplinger ettersom hvilket kjønn man er
gutt
jente
mann
dame
herre
frue
frøken
peppermø
jentegutt
homsegutt
guttejente
lesbe
kjerring
gubbe
hore
hallik
gigolo
vaskekjerring
vaktmester
jentejente
machogutt
gentleman
lady
sjukepleier
kommer ikke på fleire akkurat nå
finnes mange mange fleire
men kanskje ikke så betydelige
i forhold til at kjønnsrollene er virkelig mer rollespill
enn genetisk og kulturelt påtvingi spill for galleriet
gode gud
detta blir nok en bra eksamen
søndag 4. april 2010
Gjennom vinduet
Noen dager er bare slitsomme
man våkner og er sur og lei og har det forferdelig
og håper dagen slutter før den i det heile tatt har starta
Men allikevel er det påkrevd i visse situasjoner at man skal gå
og være glad
hvis ikke glad, så skal man i alle fall fake det og SMIIILE
Me no like
For eksempel skal man være så glad som mulig rundt familien - ikke den nærmeste
for om den nærmeste familien kjenner deg godt nok veit dem nok
at det ikke er naturlig for deg å gå å smile heile tida
men tanter, gamletanter, onkler og bla bla bla alle de der
er slike man skal være glade og smilende rundt hele tida
for noen ganger skal livet framstå som et glansbilde
og alt skal skinne og glitre
og alle er shiny happy people. DOH
DOH
DOH
Jeg kunne ønske det var lovpålagt at folk skulle være sinte fra tid til annen
for saken er den
at noen fakitsk går å er slik "smie-glade" heile tida
og det trur jeg har noe med prestasjonsangst eller kanskje
noe med samfunnsmønsterne å gjøre
alle vil jo helst passe inn - og da smiler man
om da ikke man prøver sitt ytterste på å ikke passe inn
for noen gjør jo tross alt det å
så mjoa
sjøl da smiler man jo - ikke alltid like falskt som alle andre
men alle smiler jo
herregud - nå har jeg skrivi meg bort
pointet er - ikke smil falskt- bare være. for om du er vil du oppleve at å smile er å være - GLAD :D
man våkner og er sur og lei og har det forferdelig
og håper dagen slutter før den i det heile tatt har starta
Men allikevel er det påkrevd i visse situasjoner at man skal gå
og være glad
hvis ikke glad, så skal man i alle fall fake det og SMIIILE
Me no like
For eksempel skal man være så glad som mulig rundt familien - ikke den nærmeste
for om den nærmeste familien kjenner deg godt nok veit dem nok
at det ikke er naturlig for deg å gå å smile heile tida
men tanter, gamletanter, onkler og bla bla bla alle de der
er slike man skal være glade og smilende rundt hele tida
for noen ganger skal livet framstå som et glansbilde
og alt skal skinne og glitre
og alle er shiny happy people. DOH
DOH
DOH
Jeg kunne ønske det var lovpålagt at folk skulle være sinte fra tid til annen
for saken er den
at noen fakitsk går å er slik "smie-glade" heile tida
og det trur jeg har noe med prestasjonsangst eller kanskje
noe med samfunnsmønsterne å gjøre
alle vil jo helst passe inn - og da smiler man
om da ikke man prøver sitt ytterste på å ikke passe inn
for noen gjør jo tross alt det å
så mjoa
sjøl da smiler man jo - ikke alltid like falskt som alle andre
men alle smiler jo
herregud - nå har jeg skrivi meg bort
pointet er - ikke smil falskt- bare være. for om du er vil du oppleve at å smile er å være - GLAD :D
søndag 21. mars 2010
onsdag 10. mars 2010
Noen bilder sier altfor mye. For mange inntrykk til å kunne fortelle til andre hva
som er spesielt med motivet. Dette bildet er et slikt bilde. Dete r fra Paris. Parken ved Eiffeltårnet. Jeg elsker Eiffeltårnet. Veit ikke helt hvorfor. Bare er slik. Parken for sin del er som et slags parallelt univers. For det er som om det er stille der, selv om det egentlig er så altfor mye bråk. Som i alle byer blir det kanskje slik at bråket blir ro, og roen blir bråk? Don´t know.
søndag 7. mars 2010
fortid og samtid.. hvor er vi?
"Vi lever i et samfunn hvor de fleste grenser mellom privativ og offentlig liv er fjernet. Det innebærer ikke bare at privatlivet er i ferd med å forsvinne, men også at det offentlige livet er i forandring. Med skillet mellom det private og det offentlige, forsvinner også de gamle skillelinjene mellom individ og kollektiv. Den som dør og den som elsker har alltid følt seg som en unntagelse. I et samfunn hvor både død og kjærlighet er offentlig eiendom, er den enkeltes siste tilfluktssteder allerede fylt av gjørme. Hver gang man forøker det intime innsyn, fjerner man noe av det sosiale fellesskapet. Kjærligheten er nok bekjennende, men den er også sky. All ekte kjærlighet rødmer. Hvor man ikke skiller mellom offentlig og privat, kan vi ikke heller vente oss at individ og kollektiv skal være forskjellige. Som alt ekte sosialt liv krever kjærlighet respekt for former og gester. Den krever nærhet og avstand. For den som ikke har noe å skjule, har heller ingenting å fortelle."
Dette avsnittet er hentet fra programmet til "Romeo og Julie". skuespillet som nå går på Nationaltheateret i Oslo, Norge. Syns det var en god samfunnsfilosofering. Sikkert mange som ikke er enig. Jeg stiller noen spørsmål til noe av det. Men er enig at individet og kollektivet begynner å bli skummelt nærliggende. Man skal helst gå med skilt som viser følelser og tanker til enhver tid - slik at folk skal vite hvem du er. Det er ikke nok å bare være, for det virker som om svært få veit hva det vil si å være. Man har merkelapper knyttet til det å være. Jeg vet hva det er å være student. Jeg vet hva det vil si å være sint. Jeg vet hva det vil si å være forelska. Men jeg kan ikke svare på hva det vil si å være forelska fra andres synspunkt. For å være er en del av å leve og de ulike måtene man velger å være på kommer an på hvilke valg man tar. Trur jeg da.
Shakespeare´s Hamlet tar for det å være. Veit det er en klisjee. Whatever. Shakespeare var en ekte poet, han visste hva det ville si å være.
"To be or not to be – that is the question:
Whether 'tis nobler in the mind to suffer
The slings and arrows of outrageous fortune,
Or to take arms against a sea of troubles
And, by opposing, end them. To die, to sleep
No more – and by a sleep to say we end
The heartache and the thousand natural shocks
That flesh is heir to – ‘tis a consummation
Devoutly to be wished. To die, to sleep
To sleep, perchance to dream. Ay, there's the rub,
For in that sleep of death what dreams may come,
When we have shuffled off this mortal coil,
Must give us pause. There's the respect
That makes calamity of so long life.
For who would bear the whips and scorns of time,
Th’ oppressor's wrong, the proud man's contumely,
The pangs of despised love, the law's delay,
The insolence of office, and the spurns
That patient merit of th’ unworthy takes,
When he himself might his quietus make
With a bare bodkin? Who would fardels bear,
To grunt and sweat under a weary life,
But that the dread of something after death,
The undiscovered country from whose bourn
No traveler returns, puzzles the will
And makes us rather bear those ills we have
Than fly to others that we know not of?
Thus conscience does make cowards of us all,
And thus the native hue of resolution
Is sicklied o'er with the pale cast of thought,
And enterprises of great pitch and moment
With this regard their currents turn awry,
And lose the name of action.—Soft you now!
The fair Ophelia! Nymph, in thy orisons
Be all my sins remembered."
Dette avsnittet er hentet fra programmet til "Romeo og Julie". skuespillet som nå går på Nationaltheateret i Oslo, Norge. Syns det var en god samfunnsfilosofering. Sikkert mange som ikke er enig. Jeg stiller noen spørsmål til noe av det. Men er enig at individet og kollektivet begynner å bli skummelt nærliggende. Man skal helst gå med skilt som viser følelser og tanker til enhver tid - slik at folk skal vite hvem du er. Det er ikke nok å bare være, for det virker som om svært få veit hva det vil si å være. Man har merkelapper knyttet til det å være. Jeg vet hva det er å være student. Jeg vet hva det vil si å være sint. Jeg vet hva det vil si å være forelska. Men jeg kan ikke svare på hva det vil si å være forelska fra andres synspunkt. For å være er en del av å leve og de ulike måtene man velger å være på kommer an på hvilke valg man tar. Trur jeg da.
Shakespeare´s Hamlet tar for det å være. Veit det er en klisjee. Whatever. Shakespeare var en ekte poet, han visste hva det ville si å være.
"To be or not to be – that is the question:
Whether 'tis nobler in the mind to suffer
The slings and arrows of outrageous fortune,
Or to take arms against a sea of troubles
And, by opposing, end them. To die, to sleep
No more – and by a sleep to say we end
The heartache and the thousand natural shocks
That flesh is heir to – ‘tis a consummation
Devoutly to be wished. To die, to sleep
To sleep, perchance to dream. Ay, there's the rub,
For in that sleep of death what dreams may come,
When we have shuffled off this mortal coil,
Must give us pause. There's the respect
That makes calamity of so long life.
For who would bear the whips and scorns of time,
Th’ oppressor's wrong, the proud man's contumely,
The pangs of despised love, the law's delay,
The insolence of office, and the spurns
That patient merit of th’ unworthy takes,
When he himself might his quietus make
With a bare bodkin? Who would fardels bear,
To grunt and sweat under a weary life,
But that the dread of something after death,
The undiscovered country from whose bourn
No traveler returns, puzzles the will
And makes us rather bear those ills we have
Than fly to others that we know not of?
Thus conscience does make cowards of us all,
And thus the native hue of resolution
Is sicklied o'er with the pale cast of thought,
And enterprises of great pitch and moment
With this regard their currents turn awry,
And lose the name of action.—Soft you now!
The fair Ophelia! Nymph, in thy orisons
Be all my sins remembered."
torsdag 4. mars 2010
sjokolademjølk
jeg kjøper sjokolademjølk. ofte. fordi det er godt.
og fordi alle de sunne folka rundt meg skal få lyst til å kjøpe de og.
verden blir nok et bedre sted om alle kjøper sjokolademjølk.
da slutter alle krigene. for sjokolademjølka må jo væra kald, og det er den jo ikke om det stadig er strømstans og sånn i krigssoner.
og chile rister ikke noe meir. for ingen nede i chile vil ha sjokolademilkshake.
og sjokolademjølka må væra Litago
fordi kuene på disse kartongene er kulest
utrolig kule
og kuene lager mjølka i sjokolademjølka
sjokoladen i sjokolademjølka... mja
hvor er den fra a?
veit ikke...
sikkert fra en fabrikk
eller fra en blomstereng der masse små sjokoladebønner bor
og disse sjokoladebønnene er liksom litt sånn som lopper
så for å fange dem må man gi dem noe beroligende
kanskje en diger brødskive med geitost som de kan hoppe seg slitne på og spise
litt av osten.
da får man fanget sjokoladebønnene og skvist dem
slik at de blir sjokolademjølk.
jeg er veldig veldig glad i sjokolademjølk.
og jeg er stygt redd fantasien min har hoppa litt vel mye opp
og ned på en megastor brødskive med brunost - slik at den har blitt
sliten og sløvere.
og, ja - nå er jeg 24. kan ha noe med saken og gjøre. gammel og grå.
nei, komme seg hjem og tegne modernistisk Egypt.
bla bla.
peace out.
og fordi alle de sunne folka rundt meg skal få lyst til å kjøpe de og.
verden blir nok et bedre sted om alle kjøper sjokolademjølk.
da slutter alle krigene. for sjokolademjølka må jo væra kald, og det er den jo ikke om det stadig er strømstans og sånn i krigssoner.
og chile rister ikke noe meir. for ingen nede i chile vil ha sjokolademilkshake.
og sjokolademjølka må væra Litago
fordi kuene på disse kartongene er kulest
utrolig kule
og kuene lager mjølka i sjokolademjølka
sjokoladen i sjokolademjølka... mja
hvor er den fra a?
veit ikke...
sikkert fra en fabrikk
eller fra en blomstereng der masse små sjokoladebønner bor
og disse sjokoladebønnene er liksom litt sånn som lopper
så for å fange dem må man gi dem noe beroligende
kanskje en diger brødskive med geitost som de kan hoppe seg slitne på og spise
litt av osten.
da får man fanget sjokoladebønnene og skvist dem
slik at de blir sjokolademjølk.
jeg er veldig veldig glad i sjokolademjølk.
og jeg er stygt redd fantasien min har hoppa litt vel mye opp
og ned på en megastor brødskive med brunost - slik at den har blitt
sliten og sløvere.
og, ja - nå er jeg 24. kan ha noe med saken og gjøre. gammel og grå.
nei, komme seg hjem og tegne modernistisk Egypt.
bla bla.
peace out.
tirsdag 16. februar 2010
positiviteten fortsetter med en liten dråpe nevroser
Tenk hvor heldig jeg er!!!!
I to år og snart tre år har jeg oppfylt drømmen min
studert kunst med stor vekt på det å lære bort!!!
WOW!!!
ME LIKE!!!
Okei - over og ut med å væra positiv for nå...
JEG ER NEVROTISK
som vanlig i skolesammenheng
for jeg skal ha eksamen om ei uke
DOH
og resten av semesteret
DOH DOH
AAANGST
og happy time!
I to år og snart tre år har jeg oppfylt drømmen min
studert kunst med stor vekt på det å lære bort!!!
WOW!!!
ME LIKE!!!
Okei - over og ut med å væra positiv for nå...
JEG ER NEVROTISK
som vanlig i skolesammenheng
for jeg skal ha eksamen om ei uke
DOH
og resten av semesteret
DOH DOH
AAANGST
og happy time!
fredag 12. februar 2010
Super-positivt-blogg-innlegg!!!!!
:D
JAAA!!!
Oh YEAH!
Jeg blir glad når....
... Iris legger seg i armkroken min om morran! Kosehundsen!
... sola skinner i alle de forskjellige årstidene!
... jeg klarer noe jeg først trudde jeg ikke kunne klare!
...jeg smiler til meg sjøl i speilet (bare å prøve!)!
... jeg får blomster!
... boka jeg leser er mega-bra!
... jeg våkner uthvilt!
... det er meir kake/sjokolade/godteri at!
... jeg sitter ved forkostbordet med god frokost og god te!
... jeg lærer noe nytt!
... jeg har dilla på noe! Jeg føler meg ganske bra psykotisk-happy da!
... jeg er aleine hjemme og kan hoppe rundt og danse!
... jeg er på hytta! ALLTID!
... folk som bor langt nord ( for eks Trheim) kommer på besøk!
... jeg drar på besøk til folk - for eks til Trheim!
... jeg blir glad når katter ikke er å fæle som jeg trur dem er (for eks hos Ragna)!
... jeg drikker sjokolademelk!
... jeg er ute og tar bilder!
... jeg ser meg i speilet- for fakta er at det er et bra speilbilde :D
... jeg tenker tilbake på livet - spes de fire siste åra - det har ært bra :D
... :D
... !!!
JAAA!!!
Oh YEAH!
Jeg blir glad når....
... Iris legger seg i armkroken min om morran! Kosehundsen!
... sola skinner i alle de forskjellige årstidene!
... jeg klarer noe jeg først trudde jeg ikke kunne klare!
...jeg smiler til meg sjøl i speilet (bare å prøve!)!
... jeg får blomster!
... boka jeg leser er mega-bra!
... jeg våkner uthvilt!
... det er meir kake/sjokolade/godteri at!
... jeg sitter ved forkostbordet med god frokost og god te!
... jeg lærer noe nytt!
... jeg har dilla på noe! Jeg føler meg ganske bra psykotisk-happy da!
... jeg er aleine hjemme og kan hoppe rundt og danse!
... jeg er på hytta! ALLTID!
... folk som bor langt nord ( for eks Trheim) kommer på besøk!
... jeg drar på besøk til folk - for eks til Trheim!
... jeg blir glad når katter ikke er å fæle som jeg trur dem er (for eks hos Ragna)!
... jeg drikker sjokolademelk!
... jeg er ute og tar bilder!
... jeg ser meg i speilet- for fakta er at det er et bra speilbilde :D
... jeg tenker tilbake på livet - spes de fire siste åra - det har ært bra :D
... :D
... !!!
tirsdag 9. februar 2010
My name is Plum, Stephanie Plum
Her i livet kommer man borti ting
sånne småting som berører hverdagen
Stephanie Plum er en av disse tingene
Ja, hun er en ting
For hun er da altså en karakter i en krimbok/komibok serie jeg har
lest i ca 10 år
erke sikker på akkurat hvor lenge
jeg har lest disse bøkene
men uansett
Hver gang jeg leser en av disse bøkene
som er en seire på 15 bøker (så langt)
ler jeg s jeg griner
Stephanie Plum er en heltinne
som faller på rævva nesten uansett hva hu gjør
ikke bare bokstaveig talt men.. noen ganger det å
Hun er ganske malplassert
ved at hun er over 30 fraskilt
og litt her og der flørting med en casanova
og litt heit sex med en tøff fyr som kaller seg Ranger
sær familie med verdens tøffeste bestemor
og hun jobber som Bounty Hunter
syns det er kulere å skrive det på amerikansk
Bounty Hunter
og denne jobebr fører henne i mange lovløse situasjoner
haha
nei, jeg kødder ikke
det er dritbra.
En av bestevenninnene hennes heter Lula
hun jobber som kontordame på kontoret til Plum
og hun er en diger svart dame sm er tidligere ho´. Yo.
Anbefaler bøkene på det sterkeste!
sånne småting som berører hverdagen
Stephanie Plum er en av disse tingene
Ja, hun er en ting
For hun er da altså en karakter i en krimbok/komibok serie jeg har
lest i ca 10 år
erke sikker på akkurat hvor lenge
jeg har lest disse bøkene
men uansett
Hver gang jeg leser en av disse bøkene
som er en seire på 15 bøker (så langt)
ler jeg s jeg griner
Stephanie Plum er en heltinne
som faller på rævva nesten uansett hva hu gjør
ikke bare bokstaveig talt men.. noen ganger det å
Hun er ganske malplassert
ved at hun er over 30 fraskilt
og litt her og der flørting med en casanova
og litt heit sex med en tøff fyr som kaller seg Ranger
sær familie med verdens tøffeste bestemor
og hun jobber som Bounty Hunter
syns det er kulere å skrive det på amerikansk
Bounty Hunter
og denne jobebr fører henne i mange lovløse situasjoner
haha
nei, jeg kødder ikke
det er dritbra.
En av bestevenninnene hennes heter Lula
hun jobber som kontordame på kontoret til Plum
og hun er en diger svart dame sm er tidligere ho´. Yo.
Anbefaler bøkene på det sterkeste!
søndag 7. februar 2010
med linsa mot lusa
jeg er en liten lus
som leker med linsa
for å se om
sola kommer opp snart
og brenner meg levende
for jeg er en
suicidal lus
liten liten
suicidal lus
det starta da jeg var liten
og fortsatte
da jeg blei større
for livet suger hardt
slik
som verden er for stor
og ting går
for fort
det fortsetter og fortsetter
my so called life
som om
det vil fortsette
i en slik syk hastighet
som jeg så vidt klarer å klore meg fast til
midt i mellom angst og livsnerve
my so called life
starta slik som om det skulle fortsette
og slik har det fortsatt
så her sitter jeg da under linsa
og venter på sola
men oppdager når sola begynner å gå ned
ned bak et fjell
som er den andre sida av den runde jorda
at jeg sitter bak en diger vegg
som gir skygge
heile tida
til der jeg sitter
damned
kanskje jeg bare skal fortsette å leve
this so called life
beegynne å lese buddhisme
og se på dårlige tv-serier
og spise masse godteri
fordi livet kunne ikke vært verre
men det kan bli så mye bedre
for alt har en start og alt har en slutt
men det spiller ingen rolle
for det midt i mellom
er så mye viktigere
selv for små lus
som leker med linsa
for å se om
sola kommer opp snart
og brenner meg levende
for jeg er en
suicidal lus
liten liten
suicidal lus
det starta da jeg var liten
og fortsatte
da jeg blei større
for livet suger hardt
slik
som verden er for stor
og ting går
for fort
det fortsetter og fortsetter
my so called life
som om
det vil fortsette
i en slik syk hastighet
som jeg så vidt klarer å klore meg fast til
midt i mellom angst og livsnerve
my so called life
starta slik som om det skulle fortsette
og slik har det fortsatt
så her sitter jeg da under linsa
og venter på sola
men oppdager når sola begynner å gå ned
ned bak et fjell
som er den andre sida av den runde jorda
at jeg sitter bak en diger vegg
som gir skygge
heile tida
til der jeg sitter
damned
kanskje jeg bare skal fortsette å leve
this so called life
beegynne å lese buddhisme
og se på dårlige tv-serier
og spise masse godteri
fordi livet kunne ikke vært verre
men det kan bli så mye bedre
for alt har en start og alt har en slutt
men det spiller ingen rolle
for det midt i mellom
er så mye viktigere
selv for små lus
tirsdag 2. februar 2010
mandag 1. februar 2010
Sørvis iNNstilling
yo dude
skjer a?
Skjer a, BageRa?
Nice.
Type... Nice vettu.
Nei, vet du, liksom. Så liksom. I helga da. Så skjøpte jeg meg en avis. Ellers kanskje ike avis ass liksom. Men en avis som ja var norsk da ass. Og den hadde så hardt et magasin da. Ass. Liksom. Og pappa betalte for den da eller man kan liksom si at jeg takket være god liksom oppfølging eller no. Og denne avisen da liksom. Den var liksom så skjedelig. Den var om verden og folk og sånn. Liksom, hvem bryr seg a? Haha. Joda. Jeg liksom skjøpte avisen og leste om verden. Hva jeg sitter igjen med? Øhm.
yo dude.
Jeg liksom savner for eksempel ordentlig venner som jeg kan snakke med sånn om. For jeg er en jente med et meningsløst liv. Det siste jeg kjøpte var ny maskara. Og den maskaraen var så dyr at mamma måtte betale for den. Jeg bleiker håret fordi jeg trur det skaper status. Hva er egentlig status a liksom? Det rimer ike på no en gang. Sist gang jeg leste en avis skjønte jeg ike en gang hva det stod. For jeg bryr meg bare om sladresidene. Der står ting liksom med et språk jeg skjønner ass. Hellu ass liksom. Noen ganger når jeg tar trikken ned til byen tyvleser jeg avisen til personen ved siden av meg. Men hva betyr egentlig det som står i avisen for meg? Nada. Liksom. For saken er at det som står i avisen kan jeg ikke snakke om på skolen. Der snakker vi om penger. Eller gutter. Eller hvem som har størst bil eller hus eller liksom mest penger. Og hvem som ser best ut. Jeg prøver å se best ut. Trange jeans. Ellers liksom boblejakke. Eller tenk om jeg har ettervekst! Må passe seg slik at alle liker meg ass.
hallo liksom.
hvor er livet mitt a?
tenk om liksom livet er å gå på ungdomsskolen? eller å liksom ha venner som egentlig ikke venenr men speil på hvem jeg veit jeg kommer til å bli når jeg blir stor?
skjer a?
Skjer a, BageRa?
Nice.
Type... Nice vettu.
Nei, vet du, liksom. Så liksom. I helga da. Så skjøpte jeg meg en avis. Ellers kanskje ike avis ass liksom. Men en avis som ja var norsk da ass. Og den hadde så hardt et magasin da. Ass. Liksom. Og pappa betalte for den da eller man kan liksom si at jeg takket være god liksom oppfølging eller no. Og denne avisen da liksom. Den var liksom så skjedelig. Den var om verden og folk og sånn. Liksom, hvem bryr seg a? Haha. Joda. Jeg liksom skjøpte avisen og leste om verden. Hva jeg sitter igjen med? Øhm.
yo dude.
Jeg liksom savner for eksempel ordentlig venner som jeg kan snakke med sånn om. For jeg er en jente med et meningsløst liv. Det siste jeg kjøpte var ny maskara. Og den maskaraen var så dyr at mamma måtte betale for den. Jeg bleiker håret fordi jeg trur det skaper status. Hva er egentlig status a liksom? Det rimer ike på no en gang. Sist gang jeg leste en avis skjønte jeg ike en gang hva det stod. For jeg bryr meg bare om sladresidene. Der står ting liksom med et språk jeg skjønner ass. Hellu ass liksom. Noen ganger når jeg tar trikken ned til byen tyvleser jeg avisen til personen ved siden av meg. Men hva betyr egentlig det som står i avisen for meg? Nada. Liksom. For saken er at det som står i avisen kan jeg ikke snakke om på skolen. Der snakker vi om penger. Eller gutter. Eller hvem som har størst bil eller hus eller liksom mest penger. Og hvem som ser best ut. Jeg prøver å se best ut. Trange jeans. Ellers liksom boblejakke. Eller tenk om jeg har ettervekst! Må passe seg slik at alle liker meg ass.
hallo liksom.
hvor er livet mitt a?
tenk om liksom livet er å gå på ungdomsskolen? eller å liksom ha venner som egentlig ikke venenr men speil på hvem jeg veit jeg kommer til å bli når jeg blir stor?
søndag 24. januar 2010
Assassin
nerder spiller dataspill
jeg spiller x-box spill
and i like it
jeg har dilla på assassins creed
og jeg er stolt av det
det er mitt liv
FOR F!
jeg spiller x-box spill
and i like it
jeg har dilla på assassins creed
og jeg er stolt av det
det er mitt liv
FOR F!
Abonner på:
Innlegg (Atom)