Akkurat hvor mye skal man planlegge en tur til N.Y.?
Det er spørsmålet...
Jeg har litt sånn luftige planer nå. Mens noen er fastsatt. Så langt er de "hemmelige" sånn for å overraske lille frøken Lisa. WOHO! Men her er noen fastsatte planer.
Først; typiske turistfeller:
Empire State Building
Chrysler Building
Rockefeller Building
Times Square
Fifth Avenue
Frihetsgudinna
Ellis Island
Central Park
MoMA
Guggenheim Museum
Metropolitan Museum of Art
City Hall
Coney Island
Hm...sikkert meir jeg burde skrive på nr 1
Andre; Shopping:
Century 21
Citystore
McNally Robinson
Pearl River Mart
American Apparel
Flying A
Uniqlo
Unis
Other Music
Odin
Screaming Mimi´s
What comes around goes around
Aji Ichiban
Built by Wendy
Original Chiatown Ice Cream Factory
Kam Man
Economy Candy
Moo Shoes
Kaight
Patricia Field
Giant Robot
Yoyamart
Rebel Rebel
Authentiques past and present
Books of wonder
Hmm... plutselig virker det som om jeg skal på en type bare shopping og null kultur type tur. Men forresten - er ikke shopping kultur??? Se på det fra mitt lille innfall: Ved å gå på shopping i ulike type forretninger/butikker/boutiques vil jeg kunne se ulike kulturer innen shopping, mote m.m. i de ulike områdene i N.Y.
Damned I´m good.
Men tilbake til planlegginga...
Jeg veit seriøst ikke hvor mye jeg skal planlegge. Må kanskje høre med reisefølget.
Oh jah.
mandag 14. juni 2010
torsdag 3. juni 2010
Facts and Fears
Oslo, I love you, but I love New York more
Ikke spør meg hvorfor. Eller hvordan. Men så lenge jeg kan huske har jeg drømt om å reise til New York. Drømmenes by. Drømmen for håp. Generelt en by fylt av ord. Og man kan visstnok være seg selv. Helt og holdent.
Litt om Oslo først. Jeg er forelska i Oslo. Men sånn generelt sett i Norge, er Oslo sett ned på – for Oslo er en stygg, overbefolka by uten all den hyggelige, norske bygdefilosofien. Men jeg er altså forelska. Her er man anonym spesielt om man ikke kjenner så mange (viser til meg). Og jeg har funnet en slags renssanse av meg selv her. Blanke ark og litt til, utrulig bra fargestifter til.
Blir nok meit type utrulig bra sprittusjer i New York. Alt er stort og større i Amerika. Amerika. Jeg har slektninger langt, langt uti som dro dit for ca en evighets sia. Så jeg har vel noen slags røtter der. Så dit skal jeg, og sette mitt spor. Eller byen setter vel større spor i meg, enn jeg setter spor i den. Det er vel typisk. Man kan ikke dra til en av verdens største byer uten å bli smittet og merket og letter fanatisk. Spesielt det siste. Jeg regner med å bli fanatisk – av all kunsten, av alle folka, av at verden plutselig blir mye større… hm. Jo da, fanatismen kommer til å ta overhånd. Spesielt med tanke på kunsten. Tenk Chrysler Builiding, MoMa, Frihetsgudinnen, alle kafeene.. alle folk. Trur alt er kunst i NY. Det er i alle fall drømmebildet mitt så langt.
Shit, jeg er stygt redd forventingene kommer til å sparke meg i balla.
For eksempel. Jeg og Lisa skal bo like ved Harlem. Før var det farlig. Så vidt jeg har lest er det ikke det lenger. Det er bare farlig om man ser redd ut. Amerikanere trur jo at dem er større en verden. Jeg og Lisa må nok også få inn den psykologien, slik at vi går med hodet høyt hevet slik at vi ikke blir voldtatt, myrdet, knivstukket eller aller verst rundstjålet! Aight. Harlem er fra gammelt av den svarte bydelen i NY. Dette er som følge av at det på seint 1800-tallet var stor innflytting av rike middelklassefamilier til dette området av NY, de trengte husholdningshjelp- og fikk tilsendt svarte slaver fra sørstatene. Senere fikk den svarte befolkningen leie billige, nedslitte hus i området, og sakte men sikkert overtok de området. Et område som sakte, men sikkert har blitt deres, med rette! I dag, igjen, har den hvite middelklassen flyttet innover Harlem, men fortsatt kalles det et afroamerikansk område. I Harlem er det tre hovedområder for befolkningen; frisørsalongene hvor kvinnene fikser håret og neglene, barene hvor menne slapper av etter lange dager på jobben og kirkene og/eller kapellene hvor alle møtes ”to PRAISE the LOOORRRD!”, akkurat som på film. Trur jeg da ettersom det blir beskrevet i bøkene jeg har lest.
What expectations?
Ikke spør meg hvorfor. Eller hvordan. Men så lenge jeg kan huske har jeg drømt om å reise til New York. Drømmenes by. Drømmen for håp. Generelt en by fylt av ord. Og man kan visstnok være seg selv. Helt og holdent.
Litt om Oslo først. Jeg er forelska i Oslo. Men sånn generelt sett i Norge, er Oslo sett ned på – for Oslo er en stygg, overbefolka by uten all den hyggelige, norske bygdefilosofien. Men jeg er altså forelska. Her er man anonym spesielt om man ikke kjenner så mange (viser til meg). Og jeg har funnet en slags renssanse av meg selv her. Blanke ark og litt til, utrulig bra fargestifter til.
Blir nok meit type utrulig bra sprittusjer i New York. Alt er stort og større i Amerika. Amerika. Jeg har slektninger langt, langt uti som dro dit for ca en evighets sia. Så jeg har vel noen slags røtter der. Så dit skal jeg, og sette mitt spor. Eller byen setter vel større spor i meg, enn jeg setter spor i den. Det er vel typisk. Man kan ikke dra til en av verdens største byer uten å bli smittet og merket og letter fanatisk. Spesielt det siste. Jeg regner med å bli fanatisk – av all kunsten, av alle folka, av at verden plutselig blir mye større… hm. Jo da, fanatismen kommer til å ta overhånd. Spesielt med tanke på kunsten. Tenk Chrysler Builiding, MoMa, Frihetsgudinnen, alle kafeene.. alle folk. Trur alt er kunst i NY. Det er i alle fall drømmebildet mitt så langt.
Shit, jeg er stygt redd forventingene kommer til å sparke meg i balla.
For eksempel. Jeg og Lisa skal bo like ved Harlem. Før var det farlig. Så vidt jeg har lest er det ikke det lenger. Det er bare farlig om man ser redd ut. Amerikanere trur jo at dem er større en verden. Jeg og Lisa må nok også få inn den psykologien, slik at vi går med hodet høyt hevet slik at vi ikke blir voldtatt, myrdet, knivstukket eller aller verst rundstjålet! Aight. Harlem er fra gammelt av den svarte bydelen i NY. Dette er som følge av at det på seint 1800-tallet var stor innflytting av rike middelklassefamilier til dette området av NY, de trengte husholdningshjelp- og fikk tilsendt svarte slaver fra sørstatene. Senere fikk den svarte befolkningen leie billige, nedslitte hus i området, og sakte men sikkert overtok de området. Et område som sakte, men sikkert har blitt deres, med rette! I dag, igjen, har den hvite middelklassen flyttet innover Harlem, men fortsatt kalles det et afroamerikansk område. I Harlem er det tre hovedområder for befolkningen; frisørsalongene hvor kvinnene fikser håret og neglene, barene hvor menne slapper av etter lange dager på jobben og kirkene og/eller kapellene hvor alle møtes ”to PRAISE the LOOORRRD!”, akkurat som på film. Trur jeg da ettersom det blir beskrevet i bøkene jeg har lest.
What expectations?
Abonner på:
Innlegg (Atom)