Street Art 2.0

Street Art 2.0
Jeg elsker Oslos parker. De er så ekte - ekte natur, som passer godt inn i Norge. Passer særlig dot for en ung dame som husker den vile naturen som omringet henne bygderike... bedre kjent som Kongsvinger. Nah...

Parkområder er jo gjerne veldig åpne - og trærne er trimmet i den ene enden og den andre. Med de åpne plassene og de høye, nakne trærne - blir skyggespillet klarere på bakken. Og dette er nokså vakkert da isen/snøen ligger på bakken. Synes jeg da. Og jeg liker skygger.

Lookie lookie.

Street Art

Street art. Gatekunst. Et nytt og kjent begrep som først og fremst er kjent gjennom grafitti eller annen type maling på vegger, lyktestolper, trær o.l. i gatemiljøet i byer. Kongersvinger har også gatekunst. Ulike skjellsord skrivi her og der, og andre type kunstformer med spraymaling og greier. Men det du/dere ser ovenfor er rett og slett tilfeldig kunst, sannsynligvis skjedd ved et uhell. Håper jeg. Altså er dette en vegg hvor det har vært brann... Jeg elsker kontrastene i veggene hvordan flammene har lagd mønster med ulike organiske former og noen steder geometriske former sannsynligvis etter der objekter har sttt mot veggen.

Er sannsynligvis feil å like noe så ødeleggende som slik type brann - opp mot en annen bygning. Men det er vakkert. Retten og sletten.

Visuell dagbok.

Lisa i kollektivet har starta opp blogg med det mål at det skal være en visuell dagbok for materstudiearbeidet hennes. Slik vil hun kunne holde oversikt over sin egen inspirajon, prosess og framgang i det praktiske arbeidet, samtidig som det er jo ganske artgi med blogg. Dette syns jeg i grunn var ganske spennende - så har derfor valgt å vri om litt på denna bloggen og.
For - denne bloggen har jo gjennom åra gått fra å være en veldig skriftlig blogg til en hovedsakling visuell blogg. Det er kanskje fordi jeg har gått fra å være skriftlig til visuell? Det kan i grunn reflekteres over ved et senere tidpunkt.
Jeg har bestemt meg for å etterhvert ta master i faget mitt, og da kan det jo væra lurt å fokusere de kreative kreftene mine fram til da- for å være litt "on" heile tida. Woop Woop.

Derfor skal jeg fra nå av si mer om de kreative ideene mine og hvordan jeg fokuserer i forhold til idegrunnlag, prosess og ferdig produkt i mine små hobbyprosjekter.

Da er det bare å lese bloggen HVER dag - for å se hva det neste blir fra lille ullete hode.

Jolly Good

Jeg er manisk opptatt av fugler. Spesielt å ta bilder av fugler. Her følger noen bilder jeg tok ut fra kjøkkenvinduet. Det kjære kjøkkenvinduet. Jeg elsker virkelig utsikta ut av kjøkkenvinduet, og å stå der med kameraet med musikken dundrende ut fra radioen. Da får jeg ro i sjelen og utløserfingeren blir hyper. Knips, blunk, nikk, nervøst blunk.

Jolly good. - Hør på It´s true that we love (...et eller annet)- White Stripes Elephant albumet!!!

Yoko

Yoko. For meg er Yoko en amerikansk/britisk(?) kunstner som en stund var gift med John Lennon. Hun har rykte på seg for å ha splitta the Beatles. Ikke veit jeg... Men hu er en utrolig kreativ og flink kunstner. Det står det respekt av.

Yoko 2. For meg er Yoko en afgansk mynde (trur jeg). I alle fall en mynde-lignende voffevoff. Hu er sær. Sær på en virkelig sær måte. Sær på en bortskjemt-drittbikkje måte. Altså, slik jeg kjenner Yoko the dog er gjennom Sarah. Sarah satt hundevakt for en kamerat av ei venninne i tre uker. Det er ganske lang tid, for hun passet både bikkja og leiligheten, og tru meg når jeg sier at de to er ett. Altså leiligheta og bikkja. Og bikkja og mannen. Weird. Sarah forstod raskt at bikkja hadde et rart bånd til eieren og at hu også hadde mye mer makt enn vanlige hunder har.


1. Hu spiser bare mat av gulvet. Spredt litt overalt i leiligheten.
2. Hu styrer når man går tur. Man bare følger etter henne. Når hu er ferdig med både 1 og 2, snur hu og går hjem.
3. Hu eier sofaen. Sofaen er hundesenga. Ingen andre sitter der.
4. Det er bilder av henne overalt. Dogchurch, anyone?
5. Hu sover i senga. Halve dobbeltsenga er beregna for Yoko.

Jeg er veldig glad i hunder. Rettelse, de fleste hunder. Yoko... nei, ingen varme følelser der. Ikke bare fordi hu er myne (ekle, beinete dyr som skjelver HEILE tida), men også fordi følelsesregisteret hennes = nada.

Kjære Yoko. Om du leser dette... beklager, jeg kan ikke like alle hunder jeg møter.

Pendling