Dagen er grønn
og pollenet danser i lufta som
sinnsforvirra
rasshøl som vil
ødelegge dagen min
mja
jeg har en type dagbok jeg driver å utvikler nå på ettermiddagen.
det er en type dagbok som består av bilder fra ulike type magasin og Magasinet
det hellige Magasinet.
dagboka er en slags collage
den betyr mye for meg
jeg vant selve boka i en fotokonkurranse på Toten
er vel derfor jeg fyller den med bilder
collager
og noen dikt jeg liker som jeg finner på nettet
dagboka
er en klipp og lim bok som egentlig ikke kan regnes som en dagbok
men den er en dagbok fordi den
er lagd på en dag, med et slags type humør, som jeg aldri klarer
å fiske fram
fordi den type humør er litt sånn superhelt-aktig
og får meg til å ville klippe, rive, lime og skrive
og da blir
dagbøker
og dikt
til
fredag 30. mai 2008
torsdag 29. mai 2008
Visste du at...?
- jeg har veggen på hybelen dekket med tegninger utført av meg selv?
- jeg har en stor buddha som jeg bruker som spirituelt midtpunkt i rommet/smykkeholder?
- jeg har en liten grå bok jeg skriver dikt og historier i, samt at jeg også har en blå bok, en rose bok og en data (Sverre) som jeg også skriver i/på?
- broren min er 5 år eldre enn meg og jobber som baker?
- jeg elsker sterke farger og i det siste har rosa blitt mitt hjertebarn?
- kaniner er yndlingsdyret mitt og jeg pleide å avle på en kaninrase som heter Hollender? Honey og Krølla er to av kanine jeg avlet fram.
- jeg elsker å lese, og håper å få meg et eget bibliotek med åra?
- Bob Dylan er barndoms- og voksenidolet mitt?
- jeg bruker ofte ulike sokker, men om jeg skal gjøre noe alvorlig, slil som praksis, bruker jeg like sokker...?
- cd-samlinga mi er mindre enn Merethe sin, men for meg er den MYE meir verdifull?
- gitaren min heter Roger og er litt skjeiv i halsen? (går greit at han er litt ødelagt.. han er jo tross alt gammel)
- som liten ville jeg bli dyrlege?
- jeg er en drømmer som hater å tenke på at jeg skal komme inn i en kjedelig, vanlig jobb..og gjør alt for at alle situajsoner skal bli litt rare?
- jeg hater edderkopper
- jeg har polenallergi som egentlig ikke har dukki opp skikkelig før i år?
- jeg har mildere, sosial angst?
- gummistøvler er det verste jeg har på meg?
- hytta vår i Sverige har utedo med masse skumle edderkopper og elger som løper rundt og rundt og rundt?
- jeg elsker å kjøre, men med tanke på miljøet og sånn får jeg alltid dårlig samvittighet da jeg kjører?
- jeg og Therese skal på roadtrip om et par ukers tid?
- potet er yndlings grønnsaken min? (med brokkoli på en god andreplass)
- baking er favoritt husarbeidet mitt, for det smaker så godt?
- jeg anser turgåing som hobby og er aktiv i denne yndlingshobbyen min?
- jeg er litt fjortis med tanker på at jeg nesten alltid er flau over mora mi, sjøl om hu også er at av yndlingsmenneskene mine her på jorda?
- jeg går gjennom litt personlighetskriser omtrent hvert halvår? vi snakker heavy greier...
- jeg syns Ari Behn er flink til å skrive?
- ... men Bukowski er best?
- Jimmy Page alltid vil være drømmemannen min?
- drømmedama mi får du aldri vite hvem er...!
- jeg har en stor buddha som jeg bruker som spirituelt midtpunkt i rommet/smykkeholder?
- jeg har en liten grå bok jeg skriver dikt og historier i, samt at jeg også har en blå bok, en rose bok og en data (Sverre) som jeg også skriver i/på?
- broren min er 5 år eldre enn meg og jobber som baker?
- jeg elsker sterke farger og i det siste har rosa blitt mitt hjertebarn?
- kaniner er yndlingsdyret mitt og jeg pleide å avle på en kaninrase som heter Hollender? Honey og Krølla er to av kanine jeg avlet fram.
- jeg elsker å lese, og håper å få meg et eget bibliotek med åra?
- Bob Dylan er barndoms- og voksenidolet mitt?
- jeg bruker ofte ulike sokker, men om jeg skal gjøre noe alvorlig, slil som praksis, bruker jeg like sokker...?
- cd-samlinga mi er mindre enn Merethe sin, men for meg er den MYE meir verdifull?
- gitaren min heter Roger og er litt skjeiv i halsen? (går greit at han er litt ødelagt.. han er jo tross alt gammel)
- som liten ville jeg bli dyrlege?
- jeg er en drømmer som hater å tenke på at jeg skal komme inn i en kjedelig, vanlig jobb..og gjør alt for at alle situajsoner skal bli litt rare?
- jeg hater edderkopper
- jeg har polenallergi som egentlig ikke har dukki opp skikkelig før i år?
- jeg har mildere, sosial angst?
- gummistøvler er det verste jeg har på meg?
- hytta vår i Sverige har utedo med masse skumle edderkopper og elger som løper rundt og rundt og rundt?
- jeg elsker å kjøre, men med tanke på miljøet og sånn får jeg alltid dårlig samvittighet da jeg kjører?
- jeg og Therese skal på roadtrip om et par ukers tid?
- potet er yndlings grønnsaken min? (med brokkoli på en god andreplass)
- baking er favoritt husarbeidet mitt, for det smaker så godt?
- jeg anser turgåing som hobby og er aktiv i denne yndlingshobbyen min?
- jeg er litt fjortis med tanker på at jeg nesten alltid er flau over mora mi, sjøl om hu også er at av yndlingsmenneskene mine her på jorda?
- jeg går gjennom litt personlighetskriser omtrent hvert halvår? vi snakker heavy greier...
- jeg syns Ari Behn er flink til å skrive?
- ... men Bukowski er best?
- Jimmy Page alltid vil være drømmemannen min?
- drømmedama mi får du aldri vite hvem er...!
onsdag 28. mai 2008
Den talentløse frk. Samtiluz
Det var en gang en frøken som et Samtiluz.
Samtiluz som fra en liten bygd uten for en litt større bygd
i et land som var så lite betydningsfullt at det til slutt forsvant.
Som lite barn i denne lille bygda ble Samtiluz fortalt at hun var ganske usynlig.
Bestefaren hennes var mannen som fortalte henne at hun var så
lik gjennomsnittsjenta i denne bygda at hun gled rett inn i klassen og
ble slukt av veggene. Frk. Samtiluz kunne ikke forstå hvorfor
kjære bestefar ville si noe sånt, men så var da bestefar den smarteste mannen i verden, for han hadde en DIGER sølvgrå bart. Samtiluz vokste seg litt større og nådde nå moren til skuldrene, og det er ikke så lite, for moren til frk. Samtiluz var en høy, høy kvinne. Moren til Samtiluz ristet på hodet og hvisket sårt: Kjære lille Samtiluz, kan du ikke vokse deg litt høyere? Bli en kvinne som kan se lengre enn til bymuren!" Frk. Samtiluz lånte da styltene til broren og lente seg mot den hvitkalkede husveggen til naboen og stirret over bymuren. Da natten kom og moren ropte henne inn så hun inn i morens øyne, til høyt høyt der oppe, og sa at hun ikke var videre imponert over utsikten over bymuren. Hun syns det var like greit at hun var så normalt lav som hun var, for åsene på den andre siden av bymuren var grå, tørre og kjedelige. Frk. Samtiluz gjorde det bra på skolen i årene som kom. Hun gjorde det aldri bemerkelsesverdig bra, men sånn passe bra. Sånn type, god og snill jente bra. Faren til frk. Samtiluz var en velstående og moderne mann som ville se piken sin komme til høyere lag av samfunnet enn han selv hadde gjort. Han strøyk hånden over de høye vikene og sa tydelig til datteren: "Lille frk. Samtiluz, du må se til å bli en keiserinne!" Frk. Samtiluz snurpet munnen sammen og tenkte over farens ord. Nei, hun ville ikke bli keiserinne. Hva skulle vel hun styre over? En maurtue i skogen utenfor bymurene? Nei. Det skulle hun da virkelig ikke. Hun varr ikke høy nok til å bli keiserinne. Hun var ikke bemerkelsesverdig nok. Hun var bare en passelig høy ung dame, i en passelig liten bygd ved en litt større bygd, i et land som var så lite og så ubemreklig at ingen kunne uttale navnet skikkelig en gang. hun behøvde ikke se utover bymurene for å forstå en ting: "Kjære Herr. Samtiluz! Kjære far! Jeg er bare frk. Samtiluz, den talentløse frk.Samtiluz. En dag vil jeg i gresset under trærne her i denne lille bygda, med skyggen fra bymuren som en dyne over meg. Jeg trenger ikke mer enn det jeg har her. Å være bemerkelsesverdig rolig skal bli mitt talent." Faren gnidde pekefingrene mot tinningen. Moren knep leppene sammen. Bestefaren gryntet så den sølvgrå barten flagret ut av fassong. "Ja, så inderlig! Du er virkelig den talentløse frk. Samtiluz, kjære barn. Du kan ikke en gang komme på en eventyrlig framtid."
Samtiluz som fra en liten bygd uten for en litt større bygd
i et land som var så lite betydningsfullt at det til slutt forsvant.
Som lite barn i denne lille bygda ble Samtiluz fortalt at hun var ganske usynlig.
Bestefaren hennes var mannen som fortalte henne at hun var så
lik gjennomsnittsjenta i denne bygda at hun gled rett inn i klassen og
ble slukt av veggene. Frk. Samtiluz kunne ikke forstå hvorfor
kjære bestefar ville si noe sånt, men så var da bestefar den smarteste mannen i verden, for han hadde en DIGER sølvgrå bart. Samtiluz vokste seg litt større og nådde nå moren til skuldrene, og det er ikke så lite, for moren til frk. Samtiluz var en høy, høy kvinne. Moren til Samtiluz ristet på hodet og hvisket sårt: Kjære lille Samtiluz, kan du ikke vokse deg litt høyere? Bli en kvinne som kan se lengre enn til bymuren!" Frk. Samtiluz lånte da styltene til broren og lente seg mot den hvitkalkede husveggen til naboen og stirret over bymuren. Da natten kom og moren ropte henne inn så hun inn i morens øyne, til høyt høyt der oppe, og sa at hun ikke var videre imponert over utsikten over bymuren. Hun syns det var like greit at hun var så normalt lav som hun var, for åsene på den andre siden av bymuren var grå, tørre og kjedelige. Frk. Samtiluz gjorde det bra på skolen i årene som kom. Hun gjorde det aldri bemerkelsesverdig bra, men sånn passe bra. Sånn type, god og snill jente bra. Faren til frk. Samtiluz var en velstående og moderne mann som ville se piken sin komme til høyere lag av samfunnet enn han selv hadde gjort. Han strøyk hånden over de høye vikene og sa tydelig til datteren: "Lille frk. Samtiluz, du må se til å bli en keiserinne!" Frk. Samtiluz snurpet munnen sammen og tenkte over farens ord. Nei, hun ville ikke bli keiserinne. Hva skulle vel hun styre over? En maurtue i skogen utenfor bymurene? Nei. Det skulle hun da virkelig ikke. Hun varr ikke høy nok til å bli keiserinne. Hun var ikke bemerkelsesverdig nok. Hun var bare en passelig høy ung dame, i en passelig liten bygd ved en litt større bygd, i et land som var så lite og så ubemreklig at ingen kunne uttale navnet skikkelig en gang. hun behøvde ikke se utover bymurene for å forstå en ting: "Kjære Herr. Samtiluz! Kjære far! Jeg er bare frk. Samtiluz, den talentløse frk.Samtiluz. En dag vil jeg i gresset under trærne her i denne lille bygda, med skyggen fra bymuren som en dyne over meg. Jeg trenger ikke mer enn det jeg har her. Å være bemerkelsesverdig rolig skal bli mitt talent." Faren gnidde pekefingrene mot tinningen. Moren knep leppene sammen. Bestefaren gryntet så den sølvgrå barten flagret ut av fassong. "Ja, så inderlig! Du er virkelig den talentløse frk. Samtiluz, kjære barn. Du kan ikke en gang komme på en eventyrlig framtid."
tirsdag 27. mai 2008
plast mot plast
arctic raspberry
smak i munnen
fordobles av iskald
sensasjon
av vann mot strupen
og ned i magen
det er slik jeg sitter i kinomørket
og smaker på lydene, bildene og godteriet
jeg er ikke på kino nå
nå er jeg på skolen
her er det kjedelig
akkurat levert inn norskeksamen
kanskje det går bra
kanskje det går dårlig
kanskje det går greit
jeg håper så klart det går bra
men man veit aldri
skal feire med kake hos Helga
hu har bursdag i dag
hu er nå 22. år gammel
samma som meg
hurra for Helga!
bursdager er spesielle feiringer
vi feirer at vi blir eldre
men samfunnet sier at vi helst ikke
skal se eldre ut
det blir litt kompleks og spesielt
jeg kunne ønske jeg så eldre ut
litt eldre mennesker er penere
for de er klokere
i alle fall de fleste av de
å se klok ut kunne vært et mye bedre mål
for samfunnet
enn dette se yngre ut hysteriet
mye mye bedre
for alle
for alle som trenger er pust fra presset
smak i munnen
fordobles av iskald
sensasjon
av vann mot strupen
og ned i magen
det er slik jeg sitter i kinomørket
og smaker på lydene, bildene og godteriet
jeg er ikke på kino nå
nå er jeg på skolen
her er det kjedelig
akkurat levert inn norskeksamen
kanskje det går bra
kanskje det går dårlig
kanskje det går greit
jeg håper så klart det går bra
men man veit aldri
skal feire med kake hos Helga
hu har bursdag i dag
hu er nå 22. år gammel
samma som meg
hurra for Helga!
bursdager er spesielle feiringer
vi feirer at vi blir eldre
men samfunnet sier at vi helst ikke
skal se eldre ut
det blir litt kompleks og spesielt
jeg kunne ønske jeg så eldre ut
litt eldre mennesker er penere
for de er klokere
i alle fall de fleste av de
å se klok ut kunne vært et mye bedre mål
for samfunnet
enn dette se yngre ut hysteriet
mye mye bedre
for alle
for alle som trenger er pust fra presset
mandag 26. mai 2008
The Oda Experience - raw meat and shy pantyhose
Da jeg var lita ville jeg bli en superhelt
nå vil jeg bli kunstner
på no vis
et eller anna vis
Er så mye kunst der ute
og folk sier jeg er kreativ
Hva er egentlig kreativitet??
Kreativitet er slikt som kunstnere innehar og misbruker for å tjene penger.
kreativitet er å se mønster i et Jackson Pollock maleri
Kreativitet er å grine da man maler rødt på hvitt med en rosa pensel.
Kreativtet er å innrømme at man er gal
Ja, jeg er nok kreativ
men ikke meir enn noen andre
Jeg liker å tru at man må væra gal for å bli kunstner
kreativitet blir for enkelt
eg kjenner mange gale mennesker
uheldigvis vil ingen av dme innrømme at dom er gale
dom himler med øynene og/eller rødmer da jeg slenger til dem
at dom er gale
jaja
synd for dom
dom aner ikke hva dom går glipp av
her i min gale lille boble
lever jeg et liv jeg aldri ville gått glipp av
eg puster solnedgangen
og sluker sanger til frokost, middag og kveldsmat
danser i skogen fordi jeg opplever rare ting av det
skriver dikt fordi det er det som holder meg oppe
skriver korte historier fordi jeg ikke alltid vil skrive dikt
er sarkastisk og ironisk fordi jeg er emosjonelt ustabil
jeg ser farger som det eneste sanne vi ser- for øyet lurer oss
drikker feit mjølk fordi ingen andre har smakssanser til å gjøra det
jeg elsker moderne kunst fordi jeg ikke vil forstå det
jeg vil aldri forstå noe, jeg bare sanser ting
jeg velger venner etter rarhetsgrad
i min lille boble faller jeg nedover
men det er greit å falle nedover
fordi i min boble vil jeg ikke se for langt framover
i min boble er framtiden fienden
nå vil jeg bli kunstner
på no vis
et eller anna vis
Er så mye kunst der ute
og folk sier jeg er kreativ
Hva er egentlig kreativitet??
Kreativitet er slikt som kunstnere innehar og misbruker for å tjene penger.
kreativitet er å se mønster i et Jackson Pollock maleri
Kreativitet er å grine da man maler rødt på hvitt med en rosa pensel.
Kreativtet er å innrømme at man er gal
Ja, jeg er nok kreativ
men ikke meir enn noen andre
Jeg liker å tru at man må væra gal for å bli kunstner
kreativitet blir for enkelt
eg kjenner mange gale mennesker
uheldigvis vil ingen av dme innrømme at dom er gale
dom himler med øynene og/eller rødmer da jeg slenger til dem
at dom er gale
jaja
synd for dom
dom aner ikke hva dom går glipp av
her i min gale lille boble
lever jeg et liv jeg aldri ville gått glipp av
eg puster solnedgangen
og sluker sanger til frokost, middag og kveldsmat
danser i skogen fordi jeg opplever rare ting av det
skriver dikt fordi det er det som holder meg oppe
skriver korte historier fordi jeg ikke alltid vil skrive dikt
er sarkastisk og ironisk fordi jeg er emosjonelt ustabil
jeg ser farger som det eneste sanne vi ser- for øyet lurer oss
drikker feit mjølk fordi ingen andre har smakssanser til å gjøra det
jeg elsker moderne kunst fordi jeg ikke vil forstå det
jeg vil aldri forstå noe, jeg bare sanser ting
jeg velger venner etter rarhetsgrad
i min lille boble faller jeg nedover
men det er greit å falle nedover
fordi i min boble vil jeg ikke se for langt framover
i min boble er framtiden fienden
torsdag 1. mai 2008
man hører mye om anger
å angre er å være menneskelig
men m man bruker mer tid på å angre enn å leve
vil jeg si at anger blir livet
slik er det nok for mange
de er redd for å gjøre noe de angrer på
derfor blir skyggen av anger livet
jeg angrer på mye
men jeg lar ikke denne angren ligge igjen som
påminnelser på hva jeg heller burde gjort
men tenker meir på
hva jeg i det øyeblikket for å gjøre meg til meg
det er det som lar meg bli det jeg er og blir
jeg burde kanskje begynne å skrive litt
triveligere i denna bloggen
folk liker ikke at man skriver spesielt
man skal skrive om dagligdagse handelser
sånne hendelser som i grunn er så kjedelige
at man selv kjeder seg av å skrive dem
kanksje livet bare er svar og ikke spørsmål
men jeg er ikke det
jeg er en rar blogger
takker og bukker og angrer
å angre er å være menneskelig
men m man bruker mer tid på å angre enn å leve
vil jeg si at anger blir livet
slik er det nok for mange
de er redd for å gjøre noe de angrer på
derfor blir skyggen av anger livet
jeg angrer på mye
men jeg lar ikke denne angren ligge igjen som
påminnelser på hva jeg heller burde gjort
men tenker meir på
hva jeg i det øyeblikket for å gjøre meg til meg
det er det som lar meg bli det jeg er og blir
jeg burde kanskje begynne å skrive litt
triveligere i denna bloggen
folk liker ikke at man skriver spesielt
man skal skrive om dagligdagse handelser
sånne hendelser som i grunn er så kjedelige
at man selv kjeder seg av å skrive dem
kanksje livet bare er svar og ikke spørsmål
men jeg er ikke det
jeg er en rar blogger
takker og bukker og angrer
Abonner på:
Innlegg (Atom)