Jeg har vært sjuk sia jeg var i Trondheim. Jeg skylder på en sær koalisjon mellom høst, Aha-konsert og lekeplass med huskestativ.
Noen øyeblikk er bare helt stille og utrolig reflekterende uten å være noe mer enn bare et øyeblikk. Slik var på en måte Aha-konserten. Da spiller det ingen rolle om man blir litt sjuk etterpå. Hark, snufs, host.
Sånn som hver gang jeg har vært i Trondheim kommer jeg på hvor mye jeg savner den vakre byen. Og alle som bor der. Men er vel derfor jeg kommer tilbake med jevne mellomrom, for å minnes på alt og alle som er der.
Nå er det fredag go jeg skal bli 100% frisk i løpet av helga. Det er bare sånn det er.
