Nytt prosjekt. altså!
TRENING!!!
Jeg blir meir og meir Oslo.
Jeg har begynt å bruke skjørt.
Og jeg skal begynne å trene. På SATS.
Haha.
Pulse-opplegg nå om tjue min. Venter på treningspartnern min - Tonje!
Yay!
Trenger det i dag - er seriøst høst-kjei. NEIN-gut!
Kjør på Oslo, give it to me!
tirsdag 31. august 2010
mandag 23. august 2010
Lonely as I am, together we cry
Nå sitter jeg i den nye leiligheten min. Jeg har egentlig blitt veldig glad i den. Trives med å bo sammen med Lisa og Tonje, begge er reale jenter med meir eller mindre bein i nesa. Det liker vi.
Den nye hybelen min er tre ganger så stor som den forrige - no som absolutt er en heving i standard og utforming og til dels interiørdesign. Jah.
Må først som sist anbefale en fantastisk god bok som jeg har lest! : One day in the life of Ivan...(et eller anna etternavn... type russisk!) Handler om en dag i en manns liv. Burde ikek si meir. Men det er en russisk klassiker og er uten tvil verdt og lese. Folk har faktisk levd slik som han. Og flere vil leve sånn. Det er rart å tenke på at hver dag lever vi en liten brøkdel av livet vårt. Kunne ønske jeg brukte mer tid på å reflektere over det enn å for eksempel stirre på rævva mi i speilet og lure på om den har blitt større sia sist. Joa. Blir så stressa av at man aldri veit når og hvor livet ender og om jeg sløser bort mulighetene mine. Men jeg trur ikke det. Sjøl om jeg og Ivan lever på ulike kontinenter med ulike muligheter både i forhold til sjanser og håp, så lever vi vel begge ut livene på best mulig måte.
Tittelen på dette innlegget er fra en linje i "Under the Bridge" av Red Hot Chili Peppers, skrevet av Anthony Kiedis. Sangen handler om en junkie (Kiedis selv) som er glad han fortsatt har byen og være sammen med. Han omtaler The Cuty of Angels som om det er hans varmeste venn. Jeg gjenkjenner meg i det. Neon ganger er det som om Oslo er en del av meg. Byen er jo uten tvil en del av livet mitt. Jeg er en del av byen, som hun fyller ut det meste av dagen min. Med trikkeskinnene, asfalten, søppelet, bygningene og atmosfæren. Samtidig er det godt å kunne se opp på himmelen og vite at sjø om man er en del av byen kan man også være en del av noe mye større, hele universet, om det er det man vil dagdrømme om på vei til skolen.
Oslo.
Lonely as I am, together we cry.
Jeg har egentlig vært det motsatte av ensom i det siste. Slitsomt slikt. For jeg liker å kunne væra litt aleine. Men nå bor jeg med to jenter som virker som om de alltid er der. Og jeg har alltid noen som vil finne på noe. Luksusproblem. Men jeg vil virkelig være meir aleine. Gruble. Skrive. Tegne. Gruble litt mer. Oppdatere facebook-statusen. Haha. Dagdrømme om univrsitete og alt det jeg kunne ønske jeg forstod, men aldri helt forstår.
.
Den nye hybelen min er tre ganger så stor som den forrige - no som absolutt er en heving i standard og utforming og til dels interiørdesign. Jah.
Må først som sist anbefale en fantastisk god bok som jeg har lest! : One day in the life of Ivan...(et eller anna etternavn... type russisk!) Handler om en dag i en manns liv. Burde ikek si meir. Men det er en russisk klassiker og er uten tvil verdt og lese. Folk har faktisk levd slik som han. Og flere vil leve sånn. Det er rart å tenke på at hver dag lever vi en liten brøkdel av livet vårt. Kunne ønske jeg brukte mer tid på å reflektere over det enn å for eksempel stirre på rævva mi i speilet og lure på om den har blitt større sia sist. Joa. Blir så stressa av at man aldri veit når og hvor livet ender og om jeg sløser bort mulighetene mine. Men jeg trur ikke det. Sjøl om jeg og Ivan lever på ulike kontinenter med ulike muligheter både i forhold til sjanser og håp, så lever vi vel begge ut livene på best mulig måte.
Tittelen på dette innlegget er fra en linje i "Under the Bridge" av Red Hot Chili Peppers, skrevet av Anthony Kiedis. Sangen handler om en junkie (Kiedis selv) som er glad han fortsatt har byen og være sammen med. Han omtaler The Cuty of Angels som om det er hans varmeste venn. Jeg gjenkjenner meg i det. Neon ganger er det som om Oslo er en del av meg. Byen er jo uten tvil en del av livet mitt. Jeg er en del av byen, som hun fyller ut det meste av dagen min. Med trikkeskinnene, asfalten, søppelet, bygningene og atmosfæren. Samtidig er det godt å kunne se opp på himmelen og vite at sjø om man er en del av byen kan man også være en del av noe mye større, hele universet, om det er det man vil dagdrømme om på vei til skolen.
Oslo.
Lonely as I am, together we cry.
Jeg har egentlig vært det motsatte av ensom i det siste. Slitsomt slikt. For jeg liker å kunne væra litt aleine. Men nå bor jeg med to jenter som virker som om de alltid er der. Og jeg har alltid noen som vil finne på noe. Luksusproblem. Men jeg vil virkelig være meir aleine. Gruble. Skrive. Tegne. Gruble litt mer. Oppdatere facebook-statusen. Haha. Dagdrømme om univrsitete og alt det jeg kunne ønske jeg forstod, men aldri helt forstår.
.
tirsdag 3. august 2010
From scratch
I made me, from scratch.
Har tenkt en del om dagen, på hvem man egentlig er og hvordan man kan finne et sentrum i dette selvet. Og kroppen er selvet for den er det som gjør at alt det andre fungerer. For eksempel fungerer ikke tankemaskina uten at kroppen er oppegående.
På jobben, altdå deltids jobben på Ullevål tenker jeg ofte på hvor heldig jeg er. Jeg lever veldig bra, med en sunn og frisk kropp og relativt frisk og sunn hjerne og bra tankesett. Mens pasientene der er sjuke og noen døende. Mens jeg går rundt i gangene der forbi pasientene og jeg ser hor svake de er, klarer jeg bare å tenke på hvr heldig jeg er. Var og er. Sjøl hvor jævli jeg har synes livet har vært har jeg nesten alltid vært frisk.
Kroppen har vært frisk. Mens resten har vært litt av og på. Veit ikke helt hva jeg skal si, eller hva jeg vil fram til. Kanskje jeg bare ville ha en blogg-pause fra NYC innlegg?
Eller kanskje jeg ville se om jeg klarte å skrive noe dypere enn bare turist-pjatt?
Hva skal jeg si?
Ellers?
1. Jeg har flytta fra Holmenkollen.
2. Jeg har flytta til Majorstua.
3. Jeg er ikke trist for å ha flytta ennå. Lurer på om jeg blir det etterhvert.
4. Jeg er støl etter all bæringa.
5. Jeg er fornøyd med rommet mitt så langt, interiør-ish.
6. Jeg jeg jeg.
7. Jeg har nå dratt på ferie til Vinger :D
8. Jeg drar til hytta i morra.
9. Jeg får besøka av Line Karin på fredag!!!!
10. Jeg drar tilbake til Oslo kanskje neste torsdag kanskje? Kanskje??
Har tenkt en del om dagen, på hvem man egentlig er og hvordan man kan finne et sentrum i dette selvet. Og kroppen er selvet for den er det som gjør at alt det andre fungerer. For eksempel fungerer ikke tankemaskina uten at kroppen er oppegående.
På jobben, altdå deltids jobben på Ullevål tenker jeg ofte på hvor heldig jeg er. Jeg lever veldig bra, med en sunn og frisk kropp og relativt frisk og sunn hjerne og bra tankesett. Mens pasientene der er sjuke og noen døende. Mens jeg går rundt i gangene der forbi pasientene og jeg ser hor svake de er, klarer jeg bare å tenke på hvr heldig jeg er. Var og er. Sjøl hvor jævli jeg har synes livet har vært har jeg nesten alltid vært frisk.
Kroppen har vært frisk. Mens resten har vært litt av og på. Veit ikke helt hva jeg skal si, eller hva jeg vil fram til. Kanskje jeg bare ville ha en blogg-pause fra NYC innlegg?
Eller kanskje jeg ville se om jeg klarte å skrive noe dypere enn bare turist-pjatt?
Hva skal jeg si?
Ellers?
1. Jeg har flytta fra Holmenkollen.
2. Jeg har flytta til Majorstua.
3. Jeg er ikke trist for å ha flytta ennå. Lurer på om jeg blir det etterhvert.
4. Jeg er støl etter all bæringa.
5. Jeg er fornøyd med rommet mitt så langt, interiør-ish.
6. Jeg jeg jeg.
7. Jeg har nå dratt på ferie til Vinger :D
8. Jeg drar til hytta i morra.
9. Jeg får besøka av Line Karin på fredag!!!!
10. Jeg drar tilbake til Oslo kanskje neste torsdag kanskje? Kanskje??
Abonner på:
Innlegg (Atom)