fredag 16. november 2007

Tillatelse for Solitude

Trøbbelet ved at alltid skal væra fint
er at man gjerne streber etter det som er for fint
derfor lar jeg det ligge og ødelegger
glitteret ved kantene
og limer nye stjerner på himmelen
for så og se dem rotere slik som vi gjør
her på Tellus
bare litt meir sånn slow-motion
filmatisk marineblått mot lysende hvitt
det er slik stjernene som er limt på livet skal være
som discokuler i galaksen
det liker vi
for vi er mennesker
Trøbbelet med å væra menneske
er at man blir sliten
og man følger tida slavisk
som om tida var livet
er livet var en tid
kanskje den er det
slik vi har blitt lært
men jeg savner friheten ved å gi seg hen
til noe som ikke er tid
kanksje frihet
eller kanskje noe som puster
fritt som påfugler som skriker
skriker stygt
men allikevel fritt
Livet er herlig