Refleksjon fra snø og en frostrose

Blomstrende frostroser
Danser med vinduets aftenssolrefleksjoner
Og den hvite malingen blir rosa og oransje
Fordi det er slik det som mørkner blir
Som flammende tilintetgjørelse
Av dagens varme hvite lys
Og ingen vil se at solen sovner lykkelig
Foruten de blomstrende frostrosene
Som gjengir seg i boogie med den fornyende månen.

Suksessen som kalles skriveblokk forblir
Mysteriet mot det som blir en hit av dagens dose
Med kaffe i melka eller melka i kaffen
Og sukker sjonglerer strupen i en urban unnskyldning
For at man ikke forstår at kontraster er nyttårsforsetter
Og hvert nye år er nye sjanser
For sukkeret blir høy på det søte i lukta av seg selv
Og her ser vi at gresset gjemmer seg under snøen
Og frostrosene blir grønne av sjalusi mot
Det nydelige som kalles refleksjon av himmelens tilstedeværelse
Ja det er havet som bølger rytmen mot tinningen
Og du tenker tomt om det som burde tilgis med et unnskyld
Og sorry for at jeg aldri holder hånda di
Selv da du strekker den ut mot våren
For sommeren er for langt unna til å kjenne det kalde
Trekket av frostroser med kalde kinn
Og du gråter for alle gråter med de som vil gråte for der er den som fortvilet gråter
Og det er deg og jeg forsvinner i skam
For du gråter mens du danser med vinduets aftenssolrefleksjoner
Du er rosa og oransje som en flammende vintersnø.

Tankehinder blir det jeg klatrer over for å finne din mandarin
Gjemt under treet i skogen som blir en distanse
Foruten lange skritt i korte gjengivelser av gamle norske filmstjerner
For det er bransjen av grensen mot ballerina der isen
Glatter ut kinnet til et blankt lerret av smil og tilsløret arroganse
Mot i musikk og armer for dansen bærer bredden av funksjon
Mot tempelet som er hjernen din
Der det tilbes en slags masse som blir lillehjernen
Og lillehjernen er ego
Og det er greit at du lar den være ego
Selv da du danser
For dansen er uttrykt slik som bare det kan uttrykkes
Av den som har blod rundt munnen
Etter å ha snakka dritt heile uka
For dritt er det som former dansen til en rein følelse av
Hemninger uten røde julebånd
Kinnene dine savner frostrosene som en
Gang reflekterte sola på snøen
I rosa og oransje.