hjemme i et grått hus med røde vinduskarmer

jeg liker å væra mye aleine
er bare sånn det er

trur ikke jeg var sånn når jeg var liten
blei sånn med åra

er rart å tenke på at man har vært så liten
at man har vært helt avhengig av noen andre
spesielt da to andre
mamma og pappa
slik er det ikke nå
i hvert fall ikke 100%
kanskje 40%
og det er greit

nå er jeg 23 år
og den personen jeg er mest avhenig av
er meg selv
jeg må fungere for at livet mitt skal fungere

det er ikke skummelt i det heile tatt

da er det i grunn litt negativt å væra en liten loner
for når man liker å gå mye aleine
får man ikke like mange gode råd
og dårlig råd av andre folk

så det blir vanskeligere å lære
uansett hva man skal lære

men i bunn og grunn må man jo også
være litt aleine
for å forstå det man har lært
væra aleine med tankene sine
og følelsene sine
og magefølelsene sine
mja

å væra aleine, ikke væra aleine
det er ike et spørsmål
det går på hva man vil til tid og annen

sukk

jeg har heile helga aleine hjemme
i ett grått hus
med røde vinduskarmer
i Kongsvinger

jeg liker det nå
for jeg trengte det nå

sukk