Vaffelhjerte 2

Har sett på noen av de gamle innleggene mine.
Siv-Hege sa hu synes dem var morsomme og inspirerende.
Takk.
Er også litt enig selv.
Jeg syns også dem er morsomme og inpirerende.
Enda jeg savner litt det impulsive jeg har lest i de gode gamle
fra 2007 o.l.
Men..jeg har nok blitt meir voksen.

Når det kommer til impulsivitet:
hvor kommer det egentlig fra?
og
hvorfor er noen så mye meir impulsive enn andre?
Jeg
tanker på meg selv som et ganske impulsivt menneske
men samtidig bremser jeg stadig ned meg selv
for jeg synes tankene og planene mine
framsyndes av denne lettere iriiterende impulsiviteten heile tida
det er jo helt vilt!!!

Haha

Når jeg tenker meg om
så er egentlig ikke så mange av vennene mine impulsive
eller spontane
i hvert fall ikke i forhold til den grad de var før.
Jeg syns det er trist vi vokser bort fra slikt
enda å kontrollere impulsene er noe av det som skiller oss
fra de hakket meir ville dyrene.
Men
damn a!
Hvis jeg tenker i forhold til kunsten
der er jeg et hundre % avhengig av å være impulsiv og spontan
ellers opplever jeg ikke kunsten som ekte
hvor kommer det fra?
Det faktum at jeg ved for mye forarbeid i skapende prosesser
kanskje opplever verket mitt for å være FOR ferdig.
Jeg synes kunsten skal være helhjerta gjort gjennom
250%(!) implusivitet, intuisjon og spontanitet.
Slik funker det for meg.

Nå må dere unnskylde meg,
jeg må stikke og skrive en lang avhandling om nettopp dette temaet.