Tid er et slags begrep. Det er ganske rart i grunn.
Liv er som oftest målt etter tid
slik som tid også er målt etter start eller slutt.
Så, snart?
Noen ganger er snart 2 minutter
eller 2 timer
eller om man planlegger god tid i forveien
kan snart være om 2 år.
Så snart som jeg har levd
skal jeg dra en plass hvor
ingen kan si snart.
Nå er jeg hos Ragna
og har møtt unge frøken Murakami igjen.
Murakami er egentlig en ung pus ved navn Lerke.
Og hu er utrolig sjenert.
Type villdyr sjenert
hun minner meg på at dyr blir født ville (sånn som mennesker)
også skapes de om
Murakami hadde en uheldig start på livet
da hu blei dumpa på trappa til Ragna utmagra.
Nu er hu en stor, frisk pus. Sminka med svarte flekker på den kritthvite pelsen.
Noen ganger tenker jeg at hu er heldig, slik
som andre barn som har blitt misbrukt på noe vis, for hu
har klart seg, så til de grader.
Kanskje hu har hatt instinkter som har ført henne inn på dette
lille ordet;
...snart.... (????)
Tida kan bringe oss hvor enn vi vil.
Tida kan også få oss til å gro fast.
Er bare å spørre oss hvor dne fine grensa går.
Jeg må slutte å skrive så usaklig og tverrtydelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar