Lonely as I am, together we cry

Nå sitter jeg i den nye leiligheten min. Jeg har egentlig blitt veldig glad i den. Trives med å bo sammen med Lisa og Tonje, begge er reale jenter med meir eller mindre bein i nesa. Det liker vi.

Den nye hybelen min er tre ganger så stor som den forrige - no som absolutt er en heving i standard og utforming og til dels interiørdesign. Jah.

Må først som sist anbefale en fantastisk god bok som jeg har lest! : One day in the life of Ivan...(et eller anna etternavn... type russisk!) Handler om en dag i en manns liv. Burde ikek si meir. Men det er en russisk klassiker og er uten tvil verdt og lese. Folk har faktisk levd slik som han. Og flere vil leve sånn. Det er rart å tenke på at hver dag lever vi en liten brøkdel av livet vårt. Kunne ønske jeg brukte mer tid på å reflektere over det enn å for eksempel stirre på rævva mi i speilet og lure på om den har blitt større sia sist. Joa. Blir så stressa av at man aldri veit når og hvor livet ender og om jeg sløser bort mulighetene mine. Men jeg trur ikke det. Sjøl om jeg og Ivan lever på ulike kontinenter med ulike muligheter både i forhold til sjanser og håp, så lever vi vel begge ut livene på best mulig måte.

Tittelen på dette innlegget er fra en linje i "Under the Bridge" av Red Hot Chili Peppers, skrevet av Anthony Kiedis. Sangen handler om en junkie (Kiedis selv) som er glad han fortsatt har byen og være sammen med. Han omtaler The Cuty of Angels som om det er hans varmeste venn. Jeg gjenkjenner meg i det. Neon ganger er det som om Oslo er en del av meg. Byen er jo uten tvil en del av livet mitt. Jeg er en del av byen, som hun fyller ut det meste av dagen min. Med trikkeskinnene, asfalten, søppelet, bygningene og atmosfæren. Samtidig er det godt å kunne se opp på himmelen og vite at sjø om man er en del av byen kan man også være en del av noe mye større, hele universet, om det er det man vil dagdrømme om på vei til skolen.

Oslo.

Lonely as I am, together we cry.

Jeg har egentlig vært det motsatte av ensom i det siste. Slitsomt slikt. For jeg liker å kunne væra litt aleine. Men nå bor jeg med to jenter som virker som om de alltid er der. Og jeg har alltid noen som vil finne på noe. Luksusproblem. Men jeg vil virkelig være meir aleine. Gruble. Skrive. Tegne. Gruble litt mer. Oppdatere facebook-statusen. Haha. Dagdrømme om univrsitete og alt det jeg kunne ønske jeg forstod, men aldri helt forstår.

.