Arcitekktur

Skrivefeil kan være sjarmerende.

Akkurat som små ting som ser feil ut i arketektur kan være sjarmerende. Fordi det blir en liten helhet. Ala Finale.

Sverre Fehn er mitt nye idol. Jeg bytter gjerne idoler nå og da. Det er viktig, sikkert, for å få dynamikk i det store og hele. Altså - Sverre Fehn er en av norges største modiernistiske arkitekter. Han har ikke blitt stor i det mer folkelige i kunstkretsene før nå de siste årene, like før han døde, fordi han aldri har prøvd å tilpasse seg ismene i sine tider. Han har heller holdt seg til det modernistiske og fulført sine verker i forhold til disse retningslinjene. Viser til Storhamar Låven - aka Hedmarksmuseet. Me like. Han har stått på sitt gjennom verk, og derfor skapt et bilde av seg som kunstner som stødig. Det står det respekt av.

I forhold til idoler har jeg altså hatt mange. Jeg må si Jimmy Page har holdt lengst. Eller kanskje ozzy Osbourne. Eller Dalai Lama. Eller venna mine. Som Therese. Therese er godheten sjøl, det er type bra idol. Andre idoler... mamma og pappa. HAha.

Men hvorfor jeg kom innpå idoler?

Det ligger til grunne i arkitektur-fordypningen jeg jobber med nå, for som i all annen kunst kan man ikke lage noe helt eget, man må la seg inspirere av andre. Idoler kommer og går, akkurat som kunsten. Eat that shit, Aulie.