Bloggin´lovin

Turkis neglelakk: live it- learn it

Fotokunst alle Photobooth

Jeg har seriøst lit angst for rød leppestift i offentligheten, men innpå rommet er det bare artig...

Jeg er ekstremt fan av å lese fremmedes blogger. Jeg syns rett og slett det er spennende å se andres tankemønster, for å se hva de syns er viktig å dele med omverdenen.

Men sjøl er jeg jo tydeligvis ikke akkurat verdens beste blogger. De kjære 3 faste leserne mine får ikke akkurat ofte lesestoff - men her får dere et lite påfyll. Jeg lurer faktisk på om jeg skal prøve å bli flinkere. Kanskje jeg skal starte en slags moteblogg for oss helt vanlige jenter som ikke eier en Louis Vuitton klutsj, bare drømmer om Christian Louboutin sko og for all del ikke kunne tenke seg å kjøpe en Versace kjole - alt rett og slett fordi økonomien ikke tilsier det? hm?
Jeg kan kalle motebloggen "Oda med venner: H&M, Gina Tricot, Cubus, Zara, Indiska og Bik Bok". Og den skal i bunn og grunn handle om å se mest mulig vanlig ut - sånn bortsett fra spreke neglelakkfarger og funky briller? Og jo, knallrosa Converse... Me likey.

Personlig syns jeg mange av motebloggerne virker ganske sjølhøytidelige. De poserer veldig bevisst, og benevner designer navn som om det skulle vært en selvfølge at gud-og-en-hver-mann har råd til å kjøpe slikt. Og jeg mener virkelig ikke at designershopping er fy fy, for jeg er jo egentlig bare sjukt misunnelig. Saken er jo av designermerker har bedre kvailtet og faktisk ser bedre ut, det er jo derfor det er så populært. Men allikevel kunne jeg ønske noen landa ned på oss vanlige jenters nivå. Oss som har lærerlønn og ikke kan kjøpe fancy vesker og sko, fordi penga ikke strekker til.(Derimor strekker penga til diverse bøker... NØRD)

Hm. Som en siste forundring rundt fenomenet moteblogger,så lurer jeg på om jeg i bunn og grunn ser på moteblogger på grunn av bildene. Jeg elsker fotografi og da særlig da fotografi som fanger et tilfeldig øyeblikk. Det kan bli så intimt, og jeg liker den type sårbarhet. Derimot har ikke alle motebloggene denne sårbarheten av øyeblikket, men heller sårbarheten alle jenter kjenner på ed å skulle vise seg fram fra det man selv opplever som sin beste side... Det er et interessant fenomen. Psykolog-bullshit. Uansett. Mange fine og tankevekkende fotografier på slike motelbogger sider.