Bacheloroppgaven

Nå har det gått såpass lang tid etter bacheloroppgaven at jeg nesten ikke er lei lenger. Derfor kan jeg fortelle folk litt om den.

Jeg husker ikke problemstillinga, men kan raskt fortelle litt om tanken bak, slik at du/dere forstår litt.

Jeg ønsket å lage et formspråk basert på linjespill, hvor lys og skygge spilte en viktig rolle i hvordan formene oppleves for den som ser på. Formen jeg brukte var en gjenkjennelig form, som man kan oppleve som personlig og samtidig kjent. Formen var menneskeansikt.

Man kan vel kalle det er slags forvrengt portrett, hvor ansiktets hensikt var å være en gjenkjennelig form som samtidig var forvrengt. Viser til bilder. Ved å både forsterke og forminske gjenkjennelige trekk ved menneskeansiktet,forvrengte jeg portrettgjenkjennelsen, samtidig som form/linje/strek uttrykket ble forsterket. Jeg brukte mitt eget som avstøpingsform, men dette var ikke gjenkjennelige i de ferdige produktene.

Formspråket i ansiktsformene forsterket jeg ved å lage et relieff basert på repetisjon i form, linje og strek. Relieffene var lineære, horisontale med en virkning som om man "leste" dem. Ansiktene var støpt med gipsbånd, et skjørt materiale, som skaper et hvitt uttrykk. Inntrykket av relieffet var derfor ugjenkjennelig, og samtidig nøytralt. Slik ble også inntrykket fokusert mot formuttrykket, heller enn det menneskelige ved "portretteringen".

Deretter satte jeg sterkt lys på relienne da jeg hang dem opp - slik ble formuttrykket forsterket, for skyggene understreket form- og linjeføringen. Viser til bilder.

Kort sagt -en utforsking av hvilken innvirknings lys og skygge har på linje- og formuttrykk.